Kultur

Steve Jobs lot ikke barna sine bruke Ipad

Men norske teknologitopper synes digitale dingser til barna er greit - med måte.

Steve Jobs lanserte Apples nettbrett Ipad i 2010, året før han døde. I et intervju med New York Times fortalte han at barna aldri fikk bruke slikt hjemme.
  • Kjersti Nipen
    Kjersti Nipen
    Journalist
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

Digitaliseringen av barndommen starter stadig tidligere, og i USA får man nå kjøpt vippestoler til nyfødte med tilhørende stativ for nettbrett.

I Norge har nettbrettene nå rykket inn i barnehagene, som Aftenposten skrev sist uke, og stadig flere barnehager jobber for å gi barna digital kompetanse.

Den skal tidlig krøkes som god nettbrettbruker skal bli, ifølge Fisher Price som i fjor lanserte vippestolen Appative for nyfødte med innebygget nettbrettstativ.

Skjermfritt hos Jobs

Noen går motsatt vei. New York Times-journalist Nick Bilton skriver sist uke om hvordan han i 2010 spurte firebarnsfar Steve Jobs, Apple-grunnleggeren som døde året etter, om hvordan barna hans likte å leke med Ipaden som nettopp var kommet på markedet.

«Jeg forestilte meg at Jobs hjem var som et paradis for nerder: At veggene var gigantiske skjermer og spisebordet laget av iPader», forteller Bilton. Men nei.

— Barna har ikke brukt Ipad. Vi begrenser hvor mye de får bruke teknologi hjemme, fortalte Jobs.

Mange er restriktive

New York Times lister opp en rekke andre amerikanske teknologitopper som er tilsvarende restriktive med teknologitilgangen i hjemmet.

Mange IT-topper i selskaper som Google, Apple, eBay, Yahoo og Hewlett-Packard i teknologihovedstaden Silicon Valleysender dessuten barna til Waldorf School of the Peninsula, en skole som baserer undervisningen på Rudolf Steiners pedagogikk.

Her er det tavleundervisning og skjermforbud. Elevene lærer brøkregning ved å skjære opp kaker, og strikker sokker for å lære problemløsning. Foreldrene bekymrer seg lite for den digitale kompetansen.

— Det er like enkelt som å ta tannkrem på tannbørsten. Hos Google og tilsvarende selskaper lager vi teknologien så enkel å bruke som mulig. Det er ingen grunn til å tro at ungene ikke vil finne ut av dette når de blir eldre, sier Alan Eagle, som jobber som kommunikasjonsdirektør for Google, til New York Times.

Les også:

Les også

Det er et større problem at barn bruker for mye tid foran skjermer, enn at noen få ikke er vant med dem

Lar barna få tilgang

Eirik Solheim er Redaktør forNRKbeta og prosjektleder i NRKs utviklingsavdeling. Hans erfaring er at folk som jobber med teknologi, også lar barna få bruke teknologi.

Heldigvis ser jeg at de også lærer en del om teknologi og bruk av sosiale medier på skolen. Å lære riktig bruk av teknologi er et felles ansvar som med det meste annet. Det blir en kombinasjon av hva de lærer hjemme, på skolen og av venner.

— Vi diskuterer mer hva de bruker teknologien til og hvor mye vi skal hjelpe dem. At man er over middels teknologikyndig selv, betyr at ens egne barn får hjelp til å løse de fleste problemer med datamaskin og mobil. Da kan man risikere at de ikke lærer å løse problemene selv, bemerker Solheim.Både han og mange av hans teknologiinteresserte venner har gjort karrière av det som startet som stor entusiasme for teknologi da de var små.

— Så vi ser ikke noen grunn til å skjerme barn for de mulighetene som åpner seg når man behersker teknologi. Men vi som jobber mye med teknologi til daglig, ser jo også at det har mye å si hva du bruker den til. Så det handler mer om at vi bruker tid på å inspirere til kreativ bruk fremfor passiv bruk, heller enn å begrense bruken. At man går fra å bare se på filmer på YouTube til å faktisk lage filmer, og at man går fra å spille dataspill til å prøve å programmere og lage noe selv, sier Solheim.

Les også:

Les også

- Før ble tegneserier ansett som farlige

Les også:

Les også

  1. Nettbrett er snart like viktig for småbarns læring som penn, papir, bok og kuleramme.

  2. Nettbrett kan føre til nærsynthet og dårligere søvn

— Teknologi er mer enn YouTube

Han minnes hvordan noen barn i nabolaget vokste opp med svært restriktive foreldre da han selv var ung.

- De hadde ikke videospiller eller TV, og det var uaktuelt med dataspill. Det er ikke slik at jeg kan se rundt meg og slå fast at disse menneskene som vokste opp uten TV, har det mye bedre enn meg i dag. Jeg er ikke spesielt restriktiv, og har latt guttene mine få bruke teknologi siden de var små. De vokser opp i et hjem der datamaskiner og mobiltelefoner er like tydelig til stede som loddebolt, multimeter, ledninger og kretskort. Jeg kan ikke tvinge dem til interesser i spesielle retninger, men jeg tror det er viktig at de ser at teknologi er mer enn å vegetere foran folk som snubler på YouTube, bemerker Solheim.

Han mener det er viktig at mer passive aktiviteter foran maskinen kan inspirere til mer aktiv bruk, og at barna lærer seg å bruke søkemotorer og forum for å finne løsninger på problemer.

Kan være altoppslukende

— Men siden jeg selv har erfaring med bruk av teknologi fra jeg var liten så vet jeg også hvor altoppslukende det kan være. Og enten det gjelder å spille fotball, lese bøker, spille sjakk, tegne, løse kryssord eller hva det måtte være: Dersom det er det eneste du gjør, så er det ikke bra. Alt må balanseres og der har vi som foreldre selvfølgelig et ansvar, sier Solheim.

De har enkle regler som at leksene skal gjøres før man setter seg ned foran Minecraft, at barna deltar i aktiviteter som de liker og at familien har perioder der de ikke bruker mobiltelefoner og annet.

- Men om jeg har aldri så mye kunnskap om teknologi, så har jeg helt sikkert akkurat de samme utfordringene som alle andre foreldre. Hvor går grensene? Er det sosialt nok å ha mye av kontakten med vennene via Skype og sosiale medier? Hvor mye skal jeg overvåke bruk og hvilken grad av frihet skal de ha på nett? Heldigvis ser jeg at de også lærer en del om teknologi og bruk av sosiale medier på skolen, bemerker Solheim.

- Krever engasjerte foreldre

Steinar Sønsteby, konsernsjef i Atea, Norges ledende leverandør av infrastruktur for data, har barn som nå har nådd myndighetsalder, en gutt på 18 og en jente på 19. Også i deres hjem har familien kjørt en motiverende linje og oppfordret til bruk av digitale verktøy både i skole og på fritid.

— Mestring av digitale hjelpemidler er slik vi ser det grunnleggende i vårt nåværende og fremtidige samfunn. Våre har vært og er svært aktive i idrett, så for mye skjermtitting har ikke vært noe stort problem hos oss, forteller han.

VISMAs konsernsjef Øystein Moan har ikke barn hjemme lenger, men kjenner seg igjen i ønsket om å gi barna flere opplevelser enn de skjermbaserte.

— Yngstemann studerer data på Industriell Økonomi ved NTNU, så det er vel ikke så mye håp for ham når det gjelder skjermfri hverdag. I praksis er det ikke mulig å nekte barn å bruke skjerm. Da er det viktig at foreldrene fyller på med andre aktiviteter som gjør at det blir mindre tid til skjermbruk. Turer i skog og mark, og ikke minst daglig idrettsaktivitet er viktig. Dette krever sikkert litt mer engasjement fra foreldrene enn bare å overlate en smarttelefon eller Ipad til de håpefulle, men et aktivt friluft og idrettsliv i barn og ungdomstiden gir ofte bedre skoleprestasjoner og helse og karrièregevinster hele livet, mener Moan.

Men hjemme hos Steve Jobs? Der var hverdagen svært så analog, ifølge Jobs-biograf Walter Isaacson:

- Hver kveld var de samlet rundt spisebordet på kjøkkenet, der de diskuterte bøker og historie og andre ting. Jeg opplevde aldri at noen dro frem en Ipad eller datamaskin.

Les mer om

  1. Digital kompetanse