Kultur

Stavrum gir en svak 3-er til medienes dekning av seg selv

  • Kaja Korsvold

- Når mediene argumenterer for spesielle rammevilkår, er det fordi man har et særlig samfunnsoppdrag. Og da må dette følges med et kritisk blikk, konstaterer Kjersti Løken Stavrum. Foto: Ruud, Vidar

  • Jeg syns ikke det er imponerende, sier Kjersti Løken Stavrum om hvordan norske medier setter søkelys på seg selv.

Det kan trolig betegnes som å hoppe etter Wirkola. Den 1. september i fjor overtok Kjersti Løken Stavrum (45) jobben etter generalsekretær gjennom 17 år i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold. Som pressegeneral skal hun blant annet sammen med Presseforbundets sekretariat i Pressens Faglige Utvalg (PFU) «fremme den etiske standard, yrkesetikken og integriteten i norske massemedier».

— Jeg mener at vi har brakt etikken inn i masse diskusjoner. Sånn sett syns jeg vi har fått til ganske mye, sier Stavrum som har bakgrunn som journalist og redaktør gjennom 17–18 år i Aftenposten, tre år som sjefredaktør i Kvinner og Klær og flere år som frilansjournalist i Sarpsborg Arbeiderblad.

- Har PFU noen betydning? Blir det ikke bare mer og mer skjult reklame i journalistikken? Blant annet benytter mange seg nå av produktplassering i TV-innslag? Er ikke dette et problem?

— Det avhenger av hvor glassklare redaktørene ønsker å være når de går inn i dette som kalles «content marketing» og «branded content» eller på norsk produktreklame og journalistiske partnerskap. Det er de som avgjør om leserne forstår om de får reklame eller uavhengig journalistikk.

Aftonbladet skal for eksempel gå sammen med Telia for å få større dekning av teknologiutviklingen i California, og da kommer nok VG trolig også til å gjøre noe tilsvarende.

Les også :

Les også

Skjulte holdninger kan plasseres i norske filmer og TV-serier

— Journalistene skal altså inn i tett samarbeid med store kommersielle aktører som de også skal dekke kritisk. Syns du de får til dette i dag, for eksempel det å sette søkelys på egne mediehus?

- Jeg syns ikke det er imponerende. Vær varsom-plakaten nevner dette spesielt: Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. Sterkere oppfordring får du ikke.

Hvis du skulle sette karakter, hva ville mediene få for dekning av egen integritet og etikk?

— Kanskje en svak 3-er.

- Hvorfor er dette viktig?

— Fordi dette er det ingen andre som gjør med tilsvarende styrke. Når mediene argumenterer for spesielle rammevilkår er det fordi man har et særlig samfunnsoppdrag. Og da må dette følges med et kritisk blikk.

- Har vi generelt fortsatt gode og kritiske medier, eller merker du at mediehusene på få år har redusert stab og budsjetter betydelig?

— Mye av nedskjæringene skyldes at du ikke trenger å gjøre samme omstendelige prosessene som før . Men det kan hende det er vanskelig å få tid til å hente inn et kildemangfold. Det er også problematisk nå lokalkontor forsvinner. Min bekymring gjelder egentlig lokaljournalistikken.

Mener seg feilsitert

- Noen gjorde narr av både deg og pressefolk generelt da du uttalte at Fabian Stang ødela for journalistikken ved selv å «tilstå» og beklage at han ikke hadde sendt inn lønns- og trekkoppgave, samt trukket skatt av beløpet, på Facebook før Dagbladet fikk skrevet om det. Var det egentlig en dårlig sak å reagere på?

- Den saken fikk en ironisk side ved at jeg selv matte bruke sosiale medier for å rydde opp. Jeg ble feil sitert og feil redigert. Aftenposten brukte mitt sitat «En slik håndtering kan bidra til å ødelegge den avslørende journalistikken». I en omarbeidet nettversjon ble det til at «dette kan bidra til å ødelegge for journalistikken».

- Men du kan ikke si at Fabian Stang har oppført seg etisk uforsvarlig. Han har tross alt beklaget sin uryddighet?

— Nei, og det har jeg heller ikke sagt. Men journalister forteller at det blir krevende å etterleve presseetikken når den kritiserte bruker tiden de har til å svare journalisten til heller å gjøre andre ting, som å spinne rundt saken sin.

Les også :

Les også

Juli: Ordførerens hytte males uten skattetrekk

— I din tid som leder har PFU fått inn 391 klager mot norske medier. Av disse er 117 behandlet i PFU og 56 av klagerne har fått medhold. Har du reservert deg i mange av sakene?

- Jeg er naturlig inhabil i saker som gjelder Nettavisen (Stavrum er gift ned redaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum red.anm.), og i noen saker vurderer jeg det som viktig å være en del av diskusjonen, da kan jeg ikke i etterkant delta i PFU-behandlingen. PFU- medlemmer generelt deltar ikke i behandling av klagesaker mot mediehuset de jobber i.

- Du har vært en del av redaktørkollegiet i Aftenposten i årevis. Hvorfor gjør det deg ikke inhabil i saker som den som snart kommer opp der Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle er klaget inn av First House?

Mener hun er habil

— En klage til PFU er en klage på mediet ved sjefredaktøren. Jeg er inhabil i First House-klagen fordi jeg deltok i debatten om den.

- En annen sak som gjelder habilitet: Syns du det er vanskelig å behandle saker som gjelder aviser i Schibsted-konsernet, der du selv sitter som vara i styret for Stiftelsen Tinius? Stiftelsen skal ifølge hjemmesiden blant annet sikre «betydelig innflytelse over eierskapet av Schibsted».

- Nei, jeg syns ikke det.

- Når Per Egil Hegge en gang trekker seg fra styret skal du overta hans plass. Kan du gjøre det og samtidig sitte som generalsekretær i Norsk Presseforbund? Er ikke dette en typisk dobbeltrolle, som Vær varsom-plakaten advarer mot?

— Situasjonen nå er at jeg er varamedlem. Per Egils rolle er å se til at det publisistiske i Schibsted blir ivaretatt. Det samsvarer med min rolle her. Og Presseforbundet har tradisjon for å besitte styreverv i en rekke medie-stiftelser.

Rekordmange klager

- PFU hadde rekordmange klager i første halvår, ifølge bransjebladet Journalisten.Antallet saker som endte med forenklet behandling var rekordhøyt, 92 stykker, hva slag saker var dette?

- Det er saker der vi på bakgrunn av tidligere erfaring innstiller på at det ikke er brudd på Vær varsom-plakaten. Men vi forelegger alt for PFU, så hvis de er uenige setter vi i gang full behandling allikevel.

- Hvorfor har ikke PFU en åpen postjournal så vi journalister kan se og skrive om alle disse klagene? Du jobber selv for en åpen lobby-journal i Stortinget?

— Det er to grunner, den ene er at Norsk Presseforbund ikke er underlagt Offentlighetsloven. Så er det hensynet til den som klager. Å klage til PFU skal ikke innebære en ytterligere belastning for den som føler seg krenket. Men saksbehandlingen er i utgangspunktet åpen – med mindre klager av gode grunner ikke ønsker det.

  1. Les også

    Sterke reaksjoner på omtale av Stangs mediehåndtering

  2. Les også

    Mener Rudjord blandet roller som redaktør

  3. Les også

    Lykkelige lesere – redde journalister

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Kjersti Løken Stavrum slutter i Presseforbundet

  2. KULTUR

    Redaktørene er positive til Schibsted-nyheter: – En merkedag i vår historie

  3. KULTUR

    VGs ledelse felt for evalueringsrapporten, men nyhetsredaktøren sitter trygt: – Gjenstår å se hvordan de ansatte opplever det

  4. KULTUR

    Presseforbundet vurderer å ekskludere alternative medier fra klageordning

  5. KULTUR

    NRK, Dagbladet og VG går sammen om å bekjempe falske nyheter

  6. KOMMENTAR

    Presseetikken er god nok, praksis må skjerpes