Kultur

Litterær bingo eller bunnsolid dom?

Årets Bookerpris er blitt grundig kritisert i England. Heller ikke vinneren, Julian Barnes, har spesielt stor respekt for den.

Julian Barnes har tidligere kalt Bookerprisen "posh bingo", men virket fornøyd da han nylig mottok årets pris i London. LUKE MACGREGOR

  • Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder

Det er tilløp til kontroverser hvert eneste år, men i forkant av årets tildeling ble Bookerprisen utfordret på et mer grunnleggende nivå. En gruppe kritikere har opprettet en konkurrerende pris – The Literary Prize – som skal gjøre den jobben Bookerprisen ifølge dem har sluttet med: Å sette en klar og kompromissløs standard for fremragende litteratur.

Populisme

Opprøret begynte da juryleder Stella Rimington tidligere i høst forklarte at årets nominerte romaner var typisk leseverdige (readable). Siden flere av kandidatene allerede var bestselgere, kunne det virke som om juryen favoriserte det populære og folkelige.

Vinneren ble offentliggjort 18. oktober. Julian Barnes er en forfatter som riktignok er populær, men samtidig kjent for å holde et høyt litterært nivå. Han har selv vært blant prisenes opponenter ved tidligere anledninger, eksempelvis har han kalt den for ”posh bingo”.

På norsk

Barnes var i år nominert for fjerde gang. Han er oversatt til mer enn 30 språk, inkludert norsk. De norske oversettelsene av bøker som England, England , En trekanthistorie og Kjærlighet, etc. har imidlertid solgt så dårlig at hans tidligere forlag, Aschehoug, gladelig står på sidelinjen når Cappelen nå tar ansvar for The Sense of an Ending . Oversettelsen kommer i mai 2012.

Erkeengelsk

Julian Barnes har utgitt ti romaner med varierende lengde; The Sense of an Ending er på kun 150 sider. Til gjengjeld har den en distinkt stil jeg som utenforstående ikke vil nøle med å kalle erkeengelsk. Den er tørrvittig og litterært beleven, og hovedpersonen har et selvironisk blikk på egne ambisjoner – og resultater. Det smarte plottet appellerer til leserens detektivinstinkt.

Men når alle gåtene til slutt er løst, er denne boken lett å legge fra seg. Det er noe påstandsaktig ved hovedpersonens indre opprør; hans fortvilelse forblir innelukket i teksten.

Skyld

Underveis er likevel Tony Webster en forteller som vekker interesse. Det er denne jeg-personen som hele veien fører ordet, ofte henvendt til leseren.

Historien bringer oss tilbake til 1960-tallet, da Tony og hans tre kamerater var ungdommer. I bokens andre del flyttes handlingen til samtiden. Gjennom et arveoppgjør skjønner Tony at han 40i år tidligere kan ha vært medskyldig i en katastrofe som rammet den ene av kameratene. I stigende uro begynner han jakten på en dagbok som muligens kan oppklare hva som egentlig skjedde.

Minner i drift

"What you end up remembering isn't always the same as what you have witnessed." I likhet med Kjærlighet, etc. er The Sense of an Ending en bok om hukommelsens manipulatoriske karakter. Julian Barnes kontrasterer ulike versjoner av de samme livsløpene, og viser hvordan menneskene kontinuerlig kultiverer et selvbilde som kan gi den ønskede sjelefred. Helt i tråd med allmenn psykologi undersøker Barnes hvordan fortrengte begivenheter tvinger seg frem under gitte omstendigheter. Slik sett er det et klassisk materiale han arbeider med også i årets prisbelønte roman, men ikke uten å tilføre det både spenning og litterær spenst.

Les mer om

  1. Litteratur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Roy Jacobsen nominert til internasjonal storpris for «De usynlige»

  2. KULTUR

    Roy Jacobsen kan bli første norske vinner av prestisjepris: – Som født pessimist er jeg forberedt på alt

  3. KULTUR

    «Nobelprisvinner i tåkeheimen» Ingunn Økland anmelder den nye romanen av J.M. Coetzee

  4. KULTUR

    Israelsk vinner, Roy Jacobsen nådde ikke helt opp

  5. KULTUR

    Vigdis Hjorth nådde ikke opp

  6. KULTUR

    – Jeg husker propaganda og kommunisme. Den tankegangen er på vei tilbake til Polen.