Nesten bare NRK øker antall journalister

Hver femte journalist har sluttet i de kommersielle mediene siden finanskrisen i 2008. Samtidig har NRK økt staben med nesten 9 prosent.

— Det ville være rart å argumentere med at NRK må nedbemanne fordi andre medier har gjort det, sier leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag.

Nesten alle norske medier har kuttet i antall ansatte siden finanskrisen brøt ut i 2008. I Aftenposten og Fædrelandsvennen har én av tre journalister sluttet

Totalt har norske redaksjoner mistet nesten hver femte journalist siden 2008, ifølge tall fra Norsk journalistlag.

I samme periode økte NRK antall journalister med 8,6 prosent, fra 1613 til 1751 journalister. Mer enn hver fjerde journalist i Norge er ansatt i NRK. — For 20 år siden ble NRK spådd en snarlig død av mange, men institusjonen har i stedet tilpasset seg og konsolidert sin stilling. Det er dette vi ser nå, sier medieforsker Eli Skogerbø ved Universitetet i Oslo.

(NB: I en tidligere versjon av denne saken skrev Aftenposten at Amedia har redusert bemanningen fra 1209 til 860 journalister i årene 2008-2014. Det stemmer ikke. 2008-tallet omfattet både Amedia (daværende A-pressen) og Edda Media, som ble kjøpt av Amedia i 2011. Edda Media solgte i 2009 flere lokalaviser. Dermed forsvant 103 journalister ut av konsernet. Det riktige tallet er derfor at Amedia har gått fra 1106 til 860 journalister i årene 2008-2014.)

Trend over hele verden

Debatten om hvorvidt NRK truer driften av kommersielle medier blusset opp denne uken, da mediepolitisk talsperson Kårstein E. Løvaas i Høyre sa til Aftenposten at han ønsker å diskutere en betalingsløsning på NRKs nettsider.

Løvaas er blant annet bekymret for at NRK vokser kraftig i en tid der kommersielle medier må nedbemanne.

- I dag jobber en av fire norske journalister i NRK. Det er en utvikling som akselererer. Hvor er vi om få år? 2 av 4? Dette er ikke sunt for mediemangfoldet, uttalte han.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL), som representerer de aller fleste norske mediehus, er bekymret for det samme. En rapport fra MBL viser at ni av ti medier mener NRK gjør det vanskeligere for dem å ta betalt for digitalt innhold.

Eli Skogerbø minner om at kutt i mediebransjen er en trend vi ser over hele verden, og som både henger sammen med finanskrisen og endringer i medieproduksjonen.

— I Norge har mange av mediene nedbemannet med begrunnelse i at de taper lesere og annonsører på de tradisjonelle plattformene. Det handler ikke bare om økonomisk nedgang, men også om omstrukturering av bransjen og prioritering innad i selskapene, sier Skogerbø.

— Uproblematisk at NRK blir flere

Leder Thomas Spence i Norsk Journalistlag (NJ) synes ikke det er betenkelig med hensyn til konkurransesituasjonen i mediemarkedet at NRK stadig øker staben.

- I det store bildet er det ikke blitt så mange flere i NRK, men færre i avisene. Det ville være rart å argumentere med at NRK må nedbemanne fordi andre medier har gjort det, sier Spence.

Han tror det blir veldig vanskelig å begrense NRKs virksomhet for å gjøre konkurransen i mediemarkedet mer rettferdig.

— Veien å gå er å definere hva NRK skal levere til samfunnet på en positiv måte. Samtidig må det være en forståelse for at det private mediemarkedet er i en svært krevende omstilling, sier Spence.

- Kan ikke skylde på NRK

Medieforsker ved Universitetet i Bergen, Helle Sjøvaag, sier at NRK har en spesiell og viktig stilling.

- Det er allmennkringkasteren som har mulighet til å opprettholde det journalistiske nivået i vanskelige tider, sier hun.

Sjøvaag er tviler på at problemene til de kommersielle mediene har med NRK å gjøre.

— Avisene gjør fremdeles en god jobb. De klarer å få til mye med mindre ressurser. Men hvis kuttene fortsetter, vil publikum merke det. Vi ser allerede at mange redaksjoner kutter utenrikskorrespondentene, sier Sjøvaag.

Medieforsker Arne H. Krumsvik er også usikker på om de privateide avisene konkurrerer med NRK.

— Det er veldig fint for NRK med faste og forutsigbare inntekter, men det betyr ikke at disse journalistene konkurrerer direkte med hverandre. Avisene kan ikke skylde på NRK for at de ikke makter å nå yngre målgrupper eller at annonsørene velger billigere og mer effektive kanaler, sier Krumsvik.

Konkurransedirektør åpen for å regulere NRK

Konkurransedirektør Christine Meyer vil ikke sette grenser for hvilke plattformer NRK skal operere på, men når det gjelder for eksempel kjøp av fotballrettigheter, mener hun det kan være naturlig sette grenser.

— Det er viktig ikke å begrense NRK teknologisk. Det ville for eksempel å være galt å begrense NRKs mulighet til å sende nett-TV, hvis folk foretrekker det fremfor lineært TV. Tilsvarende gjelder med aviser, hvis folk foretrekker å lese NRKs nyheter på internett, må de få mulighet til det.

- Naturlig å følge med på NRKs inntekter

Meyer forteller at hun nylig i et foredrag på Norges Handelshøyskole skisserte hvilke konkurransemessige begrensninger hun mener er naturlig for NRK.

— Dette er et vanskelig terreng å regulere. Når det gjelder begrensninger ville jeg heller se på innholdssiden. For eksempel kan man se på om kampen om fotballrettighetene er noe NRK bør bruke penger på, eller om det bør ligge i et kommersielt marked.

- Hva med bemanningssituasjonen, når de private nedbemanner mens NRK øker. Skaper det en urettferdig konkurransesituasjon?

— Det er viktig å følge med på lisensinntektene. NRK har økt inntektene fordi befolkningen har økt betydelig. Dette vil være naturlig for myndighetene å følge med på, for å sikre at det er plass til private aktører å fungere sammen med NRK.