Kultur

- Kraftig plagiatoppgjør vil sikre tilliten til pressen

Medieeksperter tror ikke plagiatsaken i Dagens Næringsliv vil svekke folks tillit til mediene.

Så lenge plagieringssaken omtales på samme måte som andre yrkesgruppers feiltrinn, vil det ikke gi store utslag på folks tillit til pressen, ifølge Frank Aarebrot. Foto: Eskil Wie, bergens tidende

  • Joachim Bacha
  • Jon Vaag Eikeland
  • Hanna Huglen Revheim

- Alle yrkesgrupper gjør feil. Jeg tror ikke det kommer som noen overraskelse på folk flest at det også finnes brodne kar blant journalistene.

Det sier Frank Aarebrot, professor ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, til Bergens Tidende.

Aarebrot er en av initiativtagerne bak den årlige Medieundersøkelsen som måler befolkningens tillit til mediene, og som presenteres under Nordiske mediedager. Ifølge Aarebrot viser undersøkelsene at lignende saker ikke har svekket folks tillit til mediene tidligere.

Det var mandag det ble det kjent at tidligere Dagens Næringsliv-journalist Daniel G. Butenschøn har plagiert en novelle publisert i magasinet The New Yorker. Også i 2005 plagierte Butenschøn magasinet, den gang som frilanser for Morgenbladet. En gjennomgang Dagens Næringsliv har gjort de siste dagene, har avslørt en rekke tilfeller av juks fra samme journalist.

Viktig med lik behandling

- Det som er viktig nå, er at Dagens Næringsliv og Butenschøn får samme behandling som andre samfunnsaktører som trår feil. Det være seg leger som har feiloperert, eller politi som har gjort seg skyldig i tjenesteforsømmelse. Hvis det ikke gis særbehandling, tror jeg ikke denne saken vil påvirke folks tillit til mediene i særlig grad, sier Aarebrot.

Heller ikke Svein Brurås, professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda og ekspert på presseetikk, tror at saken vil påvirke folks tillit til norsk presse.

- Når saker som dette dukker opp, ser man et kraftig oppgjør i det journalistiske miljøet. Det er tydelig at norsk presse ikke aksepterer plagiat, sier Brurås, og viser til debatten i etterkant av avsløringen og DNs egen gjennomgang.

Forekommer sjeldent

Ifølge Brurås er plagiat som dette sjelden i norsk presse.

- Da er det heller andre ting vi ser langt oftere, som slurv eller at man gjengir pressemeldinger som sitt eget materiale, sier Brurås, som ser det i sammenheng med et økt tids— og produksjonspress.

- Man må levere fort. Da blir det fortere gjort lettvinte jobber. At saker spisses for mye eller vinkles for hardt, er også et problem i journalistikken. Men det er egentlig en annen problemstilling, sier Brurås.

Han mener et ønske om rask suksess kan være årsaken til at noen tyr til plagiat.

- Dette er en trist sak, spesielt er det trist for journalisten som står bak dette og får ødelagt karrièren sin, sier Brurås

- Får yrkesforbud

Frank Aarebrot mener det er viktig å løfte blikket og undersøke om prestasjonskulturen og presset i mediebransjen kan ha betydning. Han er ikke overrasket over at det avdekkes juks.

- Dette er ikke noe nytt. På begynnelsen av 90-tallet var det for eksempel flere utenriksrapporter som var påfallende like artikler i Der Spiegel, selv om det ikke var direkte plagiat. Det jeg finner oppsiktsvekkende, er at det nå plagieres fra engelsk, ettersom det er så lett å oppdage, sier Aarebrot.

- Jukser man i pressen, er man journalistisk død. Da får man yrkesforbud. Det vil ikke nødvendigvis gjelde for en lege, selv om feilen da kan gå ut over liv og helse, sier han.

Yrkesforbud var imidlertid ikke konsekvensen første gang Butenschøn ble tatt for juks. Til tross for plagiatet i Morgenbladet ble han ansatt i Dagens Næringsliv.

Sterk selvjustis

I likhet med Brurås tror ikke fungerende sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes, at denne typen juks er utbredt i norsk presse. Delvis fordi yrkeskodeksen og selvjustisen er sterk, men også fordi det er lett å bli oppdaget.

- Sosiale medier og demokratisering av offentligheten har gjort mediene langt mer gjennomsiktige enn før. Hvis plagiering var vanlig, ville flere saker blitt oppdaget, mener Hjertenes.

Flere passasjer og sitater i artikkelen Klagemuren i lørdagens DN Magasin er hentet fra en sak i magasinet The New Yorker fra 2010, skrevet av David Sedaris, uten kreditering.

Flere passasjer og sitater i artikkelen «Klagemuren» i lørdagens DN-magasin er hentet fra en sak i magasinet The New Yorker fra 2010, skrevet av David Sedaris, uten kreditering.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Lokalavisene dør i Storbritannia. Nå har folk begynt å skrive nyhetene selv.

  2. KULTUR

    Grundig, rørende og god fortelling om en liten periode i amerikansk historie

  3. KULTUR

    Charterflyet måtte nødlande to ganger på Oslo lufthavn

  4. KULTUR

    Maktkamp i kapitalens høyborg

  5. KULTUR

    Stjernelag i ny TV-serie

  6. KULTUR

    Antifragile: test articles