Kultur

Advarer mot ord som forgifter

–  Ord virker og har konsekvenser, sier forfatter og samfunnsdebattant Lars Gule. –  En del av ytringsansvaret er å tenke igjennom det man sier. Det er ikke noe mystisk med dette, men normal folkeskikk.

Lars Gule har imøtegått innvandringsmotstandere og islamkritikere på nett, blant dem Anders Behring Breivik. I boken Ekstremismens kjennetegn vil han tydeliggjøre ekstremisme-fenomenet, og samtidig gi verktøy til dem som ønsker å møte ekstreme synspunkter på nett. trygve indrelid

  • Cathrine Elnan

I Lars Gules nye bok, Ekstremismens kjennetegn , beskriver samfunnsdebattanten Gule ulike former for ekstremisme og gir råd til dem som ønsker å konfrontere ekstremismen i nettdebattene.

Hvilken sammenheng finnes det mellom ekstreme meninger, ytringer og handlinger? Gule knytter svaret til det til tider utskjelte ordet ytringsansvar . Forskeren slår fast at vi alle har et klart og uomtvistelig ytringsansvar.

–  Men det går ikke på bekostning av ytringsfriheten. Man kan ikke si hva som helst, uten å ha faktabelegg for det, sier Gule.

Større påvirkning

I en tid da debattene lever videre i lange kommentarfelt på nettet, tror Gule at grupper med ekstreme virkelighetsoppfatninger kan få større innflytelse. Det skjer først og fremst ved at språkbruken på nettet påvirker retorikken til den allmenne, offentlige debatten.

– Helt konkret: Hvis man klarer å prege et politisk spørsmål med ekstrem språkbruk, vil disse begrepene bestemme vår oppfatning og forskyve virkelighetsforståelsen. Hvis man klarer å etablere snikislamisering som en term, vil det generelle synet på muslimer og islam også flytte seg.

— Giften siver inn

En hardere språkbruk har gjort befolkningen mer fiendtlig innstilt til innvandrere, ifølge Gule.

–  Retorikken har gjort nordmenn mer innvandringsskeptiske. En ekstrem retorikk utvikles i kommentarfeltene og på ytterliggående nettsteder. Noen politikere har overtatt denne språkbruken og tatt den inn i det offentlige ordskiftet. Slik siver giften inn i en større opinion. Her kan jeg godt komme med konkrete eksempler: Både Siv Jensens bruk av ordet snikislamisering og Christian Tybring-Gjeddes kronikk «Drømmen om Disneyland».

–  Det skaper konflikt og konfrontasjon der det ikke trenger å være det, og der det heller ikke er grunnlag for konflikt. Man skaper en økt polarisering mellom majoritet og minoritet.

–  Er ikke uenighet og konfrontasjon i det offentlige ordskiftet en viktig del av et åpent demokrati?

–  Jo, men alle har et ansvar for å formidle sannhet og korrekt informasjon. Politikerne kan ikke spre uriktige, ubegrunnede påstander.

–  Hvem bestemmer hva som er sant?

– Vitenskapen. I vid forstand.

– Og du mener det finnes én vitenskapelig sannhet?

–  Ja, det gjør det. Å si noe annet vil være å undergrave våre beste kunnskaper som er frembrakt av vitenskapen.

Gir råd, følger dem ikke alltid selv

Ekstremismens kjennetegn skal også fungere som en slags bruks- eller håndbok i hvordan man kan debattere mot ekstremister på nett. Gule råder leserne til ikke å skjelle ut meningsmotstanderne og holde seg unna nedsettende ordbruk.

I en av Aftenpostens nettdebatter bruker du uttrykk som «tosk», «er du dum, eller?». Går ikke det på tvers av rådene du gir til dine egne lesere?

– Jeg bruker en del folkelige uttrykk, og det er ikke alltid like lett å følge egne regler. Men det blir dørgende kjedelig hvis man bare skal bruke et akademisk språk.

Hva gjør en slik tone med resten av debatten?

–  Det bidrar til at flere følger debatten. En hard debatt er mer interessant. Det kan være en vanskelig balansegang, og noen ganger tråkker man over grensen. Helt sikkert jeg også. De som går inn i en nettdebatt, må tenke over hva de sier, og når de sier det. Det er en del av ytringsansvaret.

  1. Les også

    Kurser seg for å takle ekstreme meninger på nett

  2. Les også

    - Han ville organisere det nasjonalkonservative Norge

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Abid Raja anklages i kommentarfeltene for å være muslimsk «muldvarp»

  2. DEBATT

    Mina Bai fremstår som en moderne, norsk-iransk Erasmus Montanus | Usman Rana

  3. KRONIKK

    Islamister jobber på spreng for å påvirke barn og unge med skadelig propaganda. De lærer folk å hate

  4. OSLOBY

    - Jeg vet ikke hvor ofte jeg hører «Du er en grei muslim, men..»

  5. KOMMENTAR

    Enkelte trenger åpenbart ikke ytringsfrihet, de trenger hjelp

  6. KRONIKK

    Selv om prisen ikke er å bli utsatt for systematisk tortur eller drap, så er det en påkjenning