Kultur

Bokanmeldelse: Uryddig miks av trekantsex og overgrep

Tre ekte amerikanske kvinners sexliv beskrives detaljert i en bestselgende bok. Der utleveres også en navngitt lærer som er frikjent for et angivelig overgrep.

Lisa Taddeo forsøker å kartlegge kvinnelig begjær i boken «Tre kvinner», men de tre historiene hører ikke hjemme i samme landskap, mener Aftenpostens anmelder. Aschehoug

  • Ingrid Åbergsjord
    Bokansvarlig og anmelder
  • Lisa Taddeo:
  • Tre kvinner (sakprosa)
  • Oversatt av Hilde Stubhaug
  • Aschehoug

Den amerikanske journalisten Lisa Taddeo brukte åtte år på å skrive boken Tre kvinner. Da den kom ut i USA i fjor sommer, gikk den til topps på bestselgerlistene for sakprosa.

Bokens første setning lyder: «Dette er ikke fiksjon». Med det ønsker Taddeo å tydeliggjøre for leseren at hun ikke har diktet opp noe, men har jobbet journalistisk med stoffet. Jeg er imidlertid kritisk til metoden hennes. Det kommer jeg snart tilbake til.

Taddeos intensjon er å presentere «tre virkelige kvinners seksualitet, begjær og lengsler». Likevel får jeg ofte følelsen av å lese en roman, fordi stoffet er bearbeidet til «en god fortelling» av den rutinerte skribenten.

Det amerikanske TV-selskapet Showtime jobber nå med å lage en TV-serie basert på boken. Aschehoug

Tre kvinner, samme stemme

Selv om boken handler om tre ulike kvinner, er stemmeleiet helt likt gjennom hele boken, fordi alt stoffet er filtrert gjennom Taddeos analytiske blikk og kløktige formuleringer.

I forordet heter det at forfatteren har brukt mange kilder for å rekonstruere historiene hun gjengir, men hun oppgir ikke kilder fortløpende i boken. Dermed er det vanskelig å se henne i kortene.

Hun gjengir blant annet ordlyden i SMS-er som angivelig ble sendt i 2008, mens det andre steder fremgår at disse er slettet. Hvordan kan hun da vite sikkert hva som sto i dem? Taddeo skriver at hun velger å stole på kvinnenes versjon. Hun valgte ut akkurat disse tre kvinnene fordi hun mener de evner «å være ærlige i fremstillingen av seg selv».

Noen er anonyme

To av kvinnene er anonymisert. Den ene er «Lina (32)» som ble gruppevoldtatt som 15-åring. Det nevnes for øvrig nesten bare i forbifarten. Nå lever hun i et kaldt ekteskap og er ofte utro med en gammel flamme.

Den andre er vakre «Sloane (42)». Hun og ektemannen driver en restaurant, og ekteparet har regelmessig trekantsex der de inkluderer en annen mann eller kvinne. Kapitlene om disse to kvinnene inneholder mange sexskildringer, men fortellingene mangler retning.

Anmelder læreren

Historien som gjør mest inntrykk, er den til Maggie Wilken (23) fra Fargo. Hun er den eneste kvinnen som omtales med sitt virkelige navn. Da hun var 17 år, hadde hun et seksuelt forhold til engelsklæreren sin. Det ble avsluttet da kona hans fant ut at han var utro.

Seks år senere valgte Maggie Wilken å anmelde læreren for seksuell omgang med en mindreårig. Boken starter med at Wilken er på vei til rettssaken, og den avsluttes med at juryen frikjenner læreren, som også er omtalt med sitt virkelige navn i boken.

En kan derfor reise spørsmålet: Er det riktig å publisere jentas detaljerte versjon av hva som skal ha skjedd, når domstolen mener at det ikke finnes nok bevis for at læreren utnyttet sin stilling til å ha seksuell omgang med en mindreårig? Den seksuelle lavalderen i Nord-Dakota er for øvrig 18 år.

Viktig journalistikk

Under én prosent av voldtektene i USA fører til fellende dom, skrev Washington Post i 2018. Fordi det er så vanskelig for overgrepsofre å få oppreisning gjennom rettsapparatet, er det viktig at deres stemme blir hørt. Så mange som nesten 90 prosent av ofrene sliter psykisk etter et overgrep. Å få en stemme i offentligheten vil kanskje kunne hjelpe noen i prosessen med å komme seg videre.

Her kan gravejournalister spille en avgjørende rolle, ved å bringe frem fakta som kan bidra til en fellende dom – eller på sikt medvirke til en lovendring. Det var grundig journalistikk som førte til at tidligere Hollywood-produsent Harvey Weinstein ble dømt til fengsel for voldtekt og seksuelt overgrep, og til at den svenske «kulturmannen» Jean-Claude Arnault ble dømt til fengsel for voldtekt.

Den svenske journalisten Mathilda Gustavsson, som skrev den opprinnelige avisartikkelen om Arnault i 2017, advarer medier mot å undervurdere hvor mye jobb som ligger bak god #metoo-journalistikk. Hastverksarbeid og bruk av anonyme stemmer kan virke mot sin hensikt, mener hun.

Selv USAs mest kjente gravejournalist, Ronan Farrow, prisbelønt for sin #metoo-avsløring av Weinstein, fikk denne måneden kritikk for å ha utelatt viktige detaljer i sine bøker og artikler. En mediekritiker i The New York Times beskylder Farrow for å viderebringe påstander uten å få dem bekreftet av uavhengige kilder.

Kritikeren mener Farrow gjør dette fordi «kompliserende fakta og upraktiske detaljer» kan ødelegge for en dramatisk fortelling med typiske helte- og skurkeroller som er fengende å lese.

Usmakelig samrøre

Historien om Maggie Wilken gjør utvilsomt et sterkt inntrykk. Men jeg skulle ønske den var enda bedre balansert og kildebelagt. Det gir heller ikke mening at denne overgrepshistorien er plassert sammen med fortellingen om to voksne kvinner som frivillig utforsker sitt seksuelle begjær.


Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Bokanmeldelse
  2. Kultur
  3. Litteratur
  4. Ronan Farrow
  5. Aftenposten Lørdag
  6. Metoo

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Kritiserer kjendisjournalisten Ronan Farrow for å utelate fakta

  2. KULTUR

    Bokanmeldelse: Hva er et seksuelt overgrep? Ny roman skaper debatt om dette.

  3. A-MAGASINET

    I åtte år lyttet hun til kvinners historier om sex. Så skrev hun en bestselger.

  4. SPORT

    Snakker ut i oppsiktsvekkende Netflix-dokumentar: Slik stoppet hun «idrettens ondeste mann»

  5. VERDEN

    Da Sanders sakket akterut, kom #metoo-beskyldningene mot Biden. Nå splitter de det demokratiske partiet.

  6. KULTUR

    Bokanmeldelse: Blitzkrig, etterretning og hemmelige operasjoner: Ny roman fascinerer.