Kultur

Høyesterett reduserte straffen for kvinne som kom med hatefull ytring på Facebook

Høyesterett satte ned straffen for kvinnen som er dømt for hatefulle ytringer. Dommen gir en avklaring rundt grensene mellom ytringsfrihet, religionskritikk og hatefulle ytringer.

Norges Høyesterett på Høyesteretts plass 1 i Oslo. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

  • Morten Schwencke
    journalist i Aftenposten

Høyesterett har avsagt dom i saken mot en kvinne (71) som i lagmannsretten ble dømt til ubetinget fengsel for å ha skrevet en hatefull Facebook-kommentar rettet mot samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali. Kvinnen ble dømt for straffelovens paragraf 185, som på folkemunne kalles for «rasismeparagrafen». Kvinnen anket straffen og lovanvendelsen, fordi hun mente kommentaren var innenfor ytringsfriheten.

Høyesterett reduserte straffen, men forkastet lovanvendelsesanken.

En lignende sak var oppe til behandling samtidig, der en mann i 50-årene var dømt til en bot på 12.000 kroner for hatefulle ytringer mot muslimer og mørkhudede, også dette på Facebook.

Les også

Grensene for hatefulle ytringer på Facebook prøves for første gang i Høyesterett

Samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali valgte å trekke seg tilbake fra norsk offentlighet etter å ha blitt utsatt for grov hets gjentatte ganger. Foto: Maria Gossé

– Grensene for ytringsfrihet gjelder på samme måte på internett som andre steder

Det er første gang grensene for hatefulle ytringer på sosiale medier har vært prøvet i Høyesterett. Slike dommer er prinsipielt viktige fordi Høyesteretts avgjørelser fungerer som en veiledning til hvordan loven skal tolkes.

Rasismeparagrafen har skapt mye debatt, ettersom den virker innskrenkende på ytringsfriheten. I fjor sirkulerte et opprop i sosiale medier for å få paragrafen fjernet.

– Det første som avklares er noe helt ukontroversielt, men som mange har vært opptatt av: at grensene for ytringsfriheten gjelder på samme måte på internett som andre steder, sier Anine Kierulf, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter.

Kalte folk for «kakkelakk», rotter og bavianer

Dommene gir også en avklaring rundt grensene mellom religionskritikk og hatefulle ytringer. Norsk lov verner om retten til å kritisere religioner, men forbyr hatefulle ytringer mot grupper eller enkeltpersoner.

– Det er stor forskjell på å si at islam er en krigersk religion, og at alle tilhengerne av religionen er skadedyr som må fjernes fra jordens overflate, sier Kierulf.

I begge dommene kom Høyesterett til at ytringene var å anse som hatefulle. Kvinnen hadde uttalt følgende om Ali i et kommentarfelt: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakkelakk.»

Dette ble skrevet i Facebook-gruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug», høsten 2017.

Høyesterett har også funnet at mannens ytringer i Facebook-gruppen «Fedrelandet viktigst» faller inn under rasismeparagrafen. Han har blant annet skrevet: «Det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!!» og «Ja de forsvinner den dagen disse steppe bavianene reiser dit de hører hjemme!»

Les også

De truet Utøya-overlevende. Nå opprettes saker mot ni personer.

Slipper å sone for utspill mot Jirde Ali

Den viktigste avklaringen var hvor straffenivået skal ligge for denne typen saker, forteller Kierulf. I lagmannsretten ble kvinnen dømt til 14 dagers ubetinget fengsel. Kvinnen anket straffen og lovanvendelsen. Høyesterett mente straffen var for streng, og reduserte den til betinget fengsel i 24 dager og en bot på kr 25.000. Hun slipper dermed å sone, men får en «følbar bot».

I den andre dommen satte lagmannsretten straffen til en bot på 12.000 kroner. Mannen anket kun lovanvendelsen, og anken ble forkastet av Høyesterett.

Dommerne slo imidlertid fast at straffen ville blitt strengere enn den var i lagmannsretten dersom også straffeutmålingen hadde blitt anket til Høyesterett.

«Straff for slike uttalelser ville ikke svekke den frie eller åpne religionskritikken eller annen offentlig debatt som er vernet av ytringsfriheten», heter det i dommen mot ham.

Flere må̊ bli fortrolige med de grenser straffeloven setter

I dommen mot kvinnen understreker Høyesterett at sosiale medier har gitt langt flere muligheten til å ytre seg for et større publikum. Omfanget av hatefulle ytringer på nett øker, og folk må derfor «bli fortrolige med de grenser straffeloven setter for straffbare ytringer», heter det.

Videre påpeker dommen at tilfeller av hets i kommentarfelt er belastende for dem som rammes. Dermed er det ikke bare ytringsfriheten til de som kommenterer som bør tas hensyn til, mener dommerne.

«Mange vil av frykt for slike reaksjoner holde seg unna offentlig debatt. Deres ytringsfrihet, kan man si, blir da i realiteten innskrenket».

– En av ytringsfrihetens begrunnelser er at flest mulig stemmer skal brytes mot hverandre til enhver tid. Hvis hets og hat på nett gjør at mange grupper av stemmer ikke orker å være der, vil det bli færre stemmer. Det undergraver altså en side av ytringsfriheten som vi alle er avhengige av, sier Kierulf til dette.

Les mer om

  1. Høyesterett
  2. Ytringsfrihet
  3. Rasisme
  4. Facebook
  5. Sosiale medier

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Facebook-hets opp for Høyesterett i dag: – Problemstillingen stadig mer aktuell

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Nyttig dom om ytringsfrihet

  3. A-MAGASINET

    Aftenposten har gått gjennom norske rasismedommer: – Han tok tak i hijaben min og prøvde å holde meg fast

  4. POLITIKK

    Frp vil skrote rasismeparagrafen

  5. NORGE

    Eirik Jensen anker på samtlige punkter

  6. ØKONOMI

    Dømt for sykling i kollektivfelt - får saken opp i Høyesterett