Kultur

«Halve Norge» vil ha en bit av Munch

En ny bok ser nærmere på Edvard Munchs tilknytning til Oslo, Kragerø, Åsgårdstrand, Jeløya, Fredrikstad, Vågå, Løten og Hvitsten.

Munchs Hus i Åsgårdstrand – et av stedene hvor Edvard Munch bodde. Han hentet stor inspirasjon fra kystlandskapet i Vestfold. Tom A. Kolstad

  • Heidi Borud

Edvard Munch ble født i 1863 på Løten. Han vokste opp og døde i Oslo i 1944, men i løpet av sitt lange liv knyttet han seg til flere steder som klart avspeiles i kunstnerskapet. Tydeligst er inspirasjonen fra Ekely, Åsgårdstrand, Kragerø og Hvitsten, men også fra Jeløya i Østfold malte han mange naturmotiver.

En ny bok om alle disse stedene har fått tittelen Mine slott. For det var nettopp «slott» eller det franske «Chateau», han kalte sine ulike boliger.

Det er Munchmuseet som utgir boken. Munch-nettverket, en sammenslutning av alle kommunene som Munch har tilhørighet til, bidrar med de fleste tekstene.

Edvard Munch: «Solen», 1911 (utsnitt) inngår i auladekorasjonene i Universitetet i Oslo og ble hovedsakelig malt i Kragerø. Munchmuseet

Les også

Kunstsommer i Skagen: Jakten på de ukjente kvinnemotivene

Kragerø et vendepunkt

Katja Cecilie Ræder Aarflot, som driver Kultur-Kameratene i Kragerø, har skrevet kapittelet om Munchs forhold til Telemark-byen.

– Det som gjør Munchs Kragerø-periode så viktig, er at den representerer overgangen fra hans periode på nerveklinikk i København til en ny livskraftig og god skapende periode. Den barske telemarksnaturen langs kysten gjør ham godt, og han går i gang med de store Aula-dekorasjonene til Universitetet, sier Aarflot.

Edvard Munch: «Pikene på broen», 1927, utsnitt. Fra Åsgårdstrand. Munchmuseet

– Nå er det landskapet, naturen og solen som står i fokus, og ikke alle menneskedramaene, angsten og fortvilelsen, sier Aarflot, som i sommer arrangerer vandringer i Munchs fotspor i Kragerø.

Hvitsten og Åsgårdstrand

Hun forteller at Hvitsten, Åsgårdstrand og Kragerø har planer om flere felles formidlingsopplegg, som binder de tre stedene sammen.

– Er det en konkurranse mellom stedene om Munchs geografiske tilhørighet og identitet?

– Nei, det opplever jeg ikke. Det er heller slik at dette er en ny og spennende måte å forstå Munch på. Stedene forteller selv sine historier, og vi ser det i bildene hans. Det er ikke bare indre psykologi og drama med Munch. Det blir en slags avdramatisering av Munch gjennom stedene som forteller sine historier, sier Aarflot.

Les også

Etterlyser «syk pike» motiver

«Fra Jeløya», 1913–1915. Edvard Munch leier Grimsøy gård på Jeløya i Østfold fra 1913–1916. Her fortsatte han arbeidene til utsmykningen av aulaen i Universitetet i Oslo, men malte også mange naturmotiver. Munchmuseet

Nærheten til naturen

En av de andre forfatterne er Ina Johannesen, direktør ved Ekebergparken og leder for investor Petter Olsens Munchs-prosjekt i Hvitsten.

– Tiden her markerer et skifte i hans liv og virke. Det viktigste var antagelig nærheten til naturen. Dager og netter han kunne nyte i ro og fred på eiendommen som lå «vakkert mellom sjøen og skogen», som han selv skrev det. Kunstnerisk tok han nå for seg naturen på en annen måte enn tidligere, sier Johannesen.

Han fartet mellom Kragerø og Hvitsten i samme periode og holdt på med auladekorasjonene begge steder.

– Ramme gård forble et viktig sted for Munch ut livet, selv etter at han slo seg ned på Ekely, sier Johannesen.

«Damene på broen», 1934–40. Fra Åsgårdstrand. Munch vendte stadig tilbake til Åsgårdstrand. Munchmuseet

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kunst
  2. Edvard Munch
  3. Oslo
  4. Kragerø

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Ny bok: Vendepunktet for Munch kom etter et nervøst sammenbrudd

  2. A-MAGASINET

    Edvard Munchs ukjente søster led en tragisk skjebne

  3. A-MAGASINET

    Frekke ran, nazikunst, smarte kunstkjøp og politiske kupp

  4. KULTUR

    Seks kunsthøydepunkter å få med seg i sommer

  5. A-MAGASINET

    – Ingen andre land gjør det samme med sine historiske bygg

  6. A-MAGASINET

    Eiendomskongen Olav Thon: - Jeg kunne klart meg fint som minstepensjonist