Fotografier i natten
Han fanger nattelivet i Trondheims gater. Når mørket har overtatt scenen går fotografen Johan Brattheim på jobb.- Det kunstige nattelyset kan være overraskende mykt, sier han.
Trondheim i nattens mulm og mørke er tema for Johan Brattheims fotoserie på nesten 100 bilder. Lyskastere, gatelys og andre store lys kan ødelegge. Uten dem er det mye mer å hente og teknologien hjelper. Tidligere var det mye mørkeromsarbeid, nå er det digitalt arbeid foran skjermen. Med digitalkamera får man frem linjene og estetikken på gamle hus bedre enn før. Ingen utstrakt manipulering, men Johan Brattheim demper det kunstige lyset. Han er betatt av sort/hvitt-fotografiets muligheter.— Det får frem formene, linjene og nyansene i motivene på en helt annet måte, sier Johan Brattheim (54 år). Han er utdannet fotograf fra England på 80-tallet, men jobber med informasjonsteknologi i offshore-bransjen.
Spesielt lys
Om fascinasjonen for å fotografere i mørket sier han:— Dette er jo en kombinasjon av å ha sansen for det spesielle lyset som trer frem på nattestid kombinert med at jeg alltid har hatt en forkjærlighet for å fotografere bygninger og bymiljø. Og da er det linjeføring, former og struktur som er det jeg først setter blikket på når jeg vurderer potensielle motiv. Dette må sees sammen med muligheten for å gi motivet en god balanse gjennom vinkling, utsnitt og ikke minst komposisjon.
— Nattlyset er særegent og nesten ambivalent. Det kan være hardt, skjærende og fullt av reflekser og dermed fort være ødeleggende for et godt motiv. Samtidig – med gatelysene riktig posisjonert i forhold til motivet – kan det kunstige nattlyset være overraskende mykt og modellerende og dermed velegnet til å fremheve linjer, form og struktur.
— Og med mørket som bakgrunn så viskes forstyrrende «sidelementer» mer eller mindre bort og hovedmotivet får mulighet til å tre frem nærmest som i et portrett. Det samme gjelder valg av sort/hvitt – når fargene viskes ut og alt gjengis i gråtoner så fremheves linjeføring, overflate og ikke minst lysnyanser og skyggevirkninger, sier Brattheim.
Eldre arkitektur
— Hva ønsker du å formidle fra Trondheims natteliv?- Jeg er jo veldig selektiv i forhold til de bygningene jeg har valgt å portrettere. «Nyere» type betong og glassarkitektur med firkantformer og store rektangulære intetsigende vinduer snur jeg fort ryggen til. Andre bygninger derimot opplever jeg har en sjel og en indre balanse mellom veggene. Og det er denne «sjelen» som trigger min forkjærlighet for motivene. Men det er ikke nødvendigvis kun eldre arkitektur som innehar det lille ekstra.
— Ofte finner jeg den samme fascinasjonen i industrielle bygninger og strukturer – som eksempelvis fotografiene av Skansen bru, kornsiloene i Ila og ikke minst Stillverk 1 ved jernbanen og vanntårnene på Marienborg.
— Jeg trodde i utgangspunktet ikke at det skulle bli så veldig mange bilder ut av et slikt nattprosjekt, men nå er det faktisk blitt nesten 100 fotografier totalt bare av Trondheim, og da ser jeg også at seriene kan ha en historisk og dokumentarisk verdi. Bybilder og bygninger endrer seg raskere enn man kanskje tror, sier Johan Brattheim.
