Det er svært mange som mener noe om det å få barn, og en del av dem er ikke nødvendigvis folk du skal høre på. Det helt ville, nye eksperimentet «to fulltidsarbeidende foreldre får barn» er bare i sin spede barndom og har selvfølgelig voksesmerter.

For hvordan kan vi foreldre ta oss av oss selv oppe i all nattevåk og syke barn og foreldremøter, og hvem er vi, egentlig, etter at foreldreskapet rammer oss som en slags klasebombe av kjærlighet og spy?