Bare Egil og Lars Lillo i full konfrontasjon

Den intense feiden mellom artistene endte med en hyggelig nettkonsert.

Vår vurdering:

Den suksessfulle strømmekonsertarrangøren Koroneserien har slått seg sammen med platebutikken Big Dipper for et unikt konsept. I løpet av fem dager arrangerer de fem konserter som spilles inn og trykkes på vinyl.

Her får vi altså overvære innspillingen, og platene kan kun kjøpes i et døgn etter at konserten er over. Og vi er garantert underholdning når Egil Hegerberg og Lars Lillo-Stenberg møtes til dyst i første konsert.

Musikalsk konfrontasjon

Bakgrunnen for samarbeidet er det Hegerberg betegner som en enveiskrangel. Kort fortalt ble han sjokkert over deLillos-frontmannens nær anarkistiske budskap i låten «Aldri epleslang» fra 2016. Dette førte til at den folkekjære trubaduren snekret sammen et par deLillos-kritiske sanger på sine neste album. Dramatikken var til å ta og føle på.

Nå skal de to omsider møtes, og forhåpentlig klare opp i feiden (eller «beefen» som vi sier i bransjen).

Bare Egil Band har hatt fast plass i ørene siden jeg først støtte på låtene gjennom fildelingstjenester på barneskolen. DeLillos er på sin side en bauta i norsk musikk som jeg naturlig nok ble eksponert for i ung alder. Det er dermed en aldri så liten følelse av ærefrykt som slår over meg når de to møtes på Sentralen.

Bevisføring med sanger

Seansen begynner med en liten oppklaring av situasjonen. Lillo-Stenberg spiller gjennom den kontroversielle låten i en fin akustisk versjon, mens Hegerberg ser på med åpenbar misbilligelse. Han føler seg lurt av tittelen og svarer med sin «deLillos og jeg er uenige» sammen med sitt alltid imponerende Ikke Bare Bare Egil Band Band. Tross den humoristiske innpakningen, er dette musikere som kan sakene sine.

Scenen er satt for denne artige konsertvrien, som tar like mye form som sketsjaktig rettsprosess som konsert. Hegerberg mener deLillos' «Bø» og «Tog til Kristiansand» var en hevn som beveget seg inn på hans territorium. Han har tross alt en lang historie med å synge om steder i Norge. Svaret er den overraskende funky «Hei, hei, deLillos! (Hold opp med det!)», hvor Lillo-Stenberg lurer seg inn med en entusiastisk gitarsolo.

Musikken fungerer fint sammen, og den gjennomgående tonen i «debatten» viser en flott kjemi på scenen. I tillegg er ikke dette de mest spilte sangene til noen av de to, så å høre dem i denne nye konteksten, gir dem et nytt liv. En såpass energisk versjon av deLillos' «Jørgensen» er en gave i seg selv.

Låtene blir nærmest presentert som bevismateriale. Det er morsomt og lyder såpass godt at det ikke ender som en ren gimmick.

God kombo

Kombinasjonen av «Bare» Egil og Lars Lillo-Stenberg kan slå en som litt merkelig når man først hører om påfunnet. tenker jeg nærmere over det, er jo dette to eksperter på underfundig låtskriving som kanskje har mer til felles enn man først antar.

Kirsebæret på toppen av hva nå enn dette egentlig er, er duetten de fremfører mot konsertens slutt. Lillo-Stenberg svarer endelig på kritikken, før de legger feiden død med «Enda nestere sommer». Garantert en ny sommerhit.

Hegerberg lover å lage bitte litt færre sanger om deLillos, de spiller et dissonant amalgam av låtene de begge har som heter «Arne» for å feire, og musikkbransjen kan puste lettet ut. Dette hørespillet, som de kaller det, ble en ny suksess for de to gitarkameratene. Kanskje vi alle kan lære noe av hvordan de løste uenighetene gjennom sang.