Nordiske ungdommer forstår hverandre ikke

Språkrådet har laget en ordbok på nettet for at de unge skal forstå hverandre bedre. For Bendik Svalastog (18) er det imidlertid ikke noe problem å veksle mellom dansk, norsk og svensk.

- Dansk og svensk er som bergensk, sier Bendik Svalastog (18). Han har ikke problemer med skandinaviske språk - men så har han også norske foreldre, men er vokst opp i Sverige.

Det er Språkrådet i samarbeid med søsterorganisasjoner i Danmark og Sverige som står bak nordisk miniordbok på nett for barn og ungdom, som nylig ble åpnet. Målet med nettordbok er at de unge i Norden skal forstå hverandre bedre.

Den inneholder til nå 3200 oppslagsord. Dessuten tilbys tjenesten som app til mobil og lesebrett.

Ta språktestene:

    — I Danmark, Sverige og her i landet er nabospråkforståelse en del av lærerplanene i skolen. Språkrådet og tilsvarende organisasjoner i våre naboland er opptatt av å opprettholde språkforståelsen mellom oss. Derfor er denne nettordboken spesielt rettet mot barn og unge, men det er selvsagt fullt mulig at andre kan benytte seg av den, sier Torbjørg Breivik.

    Nordsamisk som søkespråk

    Hele ordboken er oversatt til finsk, grønlandsk, færøysk og islandsk slik at man kan søke med ord på disse språkene. Svarene får man på svensk, dansk og norsk, og de finnes både på bokmål og nynorsk. Etter hvert vil det også være mulig å bruke nordsamisk som søkespråk.

    - Hvor er det best nordisk språkforståelse blant de unge?

    — På Færøyene. Ifølge en undersøkelse som ble gjort blant nordiske videregående elever viste det seg at de var flinkest. De har vært vant til å høre mye dansk, og det støtter teorien om at når barn og unge hører mye et språk, lærer de det språket lettere. Det er i grunn ganske selvsagt, sier Breivik.

    - Med andre ord er barn og unge i dag gode i engelsk?

    — De er ganske gode, men kanskje ikke så gode som man ofte tror.

    En salig språkblanding

    — Dansk og svensk er som bergensk, sier Bendik Svalastog (18).

    Han er fra Norge, eller er han egentlig det?

    — Jeg sier litt forskjellig, avhengig av hvem jeg snakker med. Jeg har norske foreldre, men vokste opp i Uppsala og Umeå nord i Sverige. Da jeg var tolv år flyttet jeg til Oslo. Og etter at faren min flyttet til Danmark og giftet seg med en dansk dame, reiste jeg ofte dit, forteller Svalastog som fortsatt bor i Oslo og går i andre klasse på Foss videregående skole.

    Les også

    Skandinavisk på skolen?

    Han veksler først og fremst mellom norsk og svensk, og med familien blir det en salig blanding mellom norsk og svensk. Hvis han skal velge hvilket språk han liker best, må det bli svensk.— Jeg var vel omtrent fem år, da jeg ble skjønte at jeg både kunne norsk og svensk.

    Hjelp til å lære andre språk

    Men da han flyttet til Oslo, reagerte de andre elevene på skolen at han ikke snakket norsk som dem.

    — De forsto hva jeg sa, men mobbet meg fordi jeg snakket så rart. Da gikk jeg inn for å lære meg norsk.

    - Hvordan gjorde du det?

    — Jeg tenkte over hvordan jeg snakket og spurte andre for å få til den skikkelige Oslo-dialekten. Folk pleier ikke si fra hvis jeg sier noe på en rar måte, så da spør jeg. Det gjør jeg fortsatt.

    Les også

    BANNan eller banAAN?

    Dessuten innrømmer han at han kan bli litt språkforvirret.— Jeg har en tendens til å sette u foran ord for å markere at det er negativt, som for eksempel ubra . Det er vanlig i Nord-Sverige.

    Han tror at hans språkkunnskap har hjulpet ham til å lære engelsk og spansk.

    — Jeg synes det er mange svenske ord som ligner på spansk og fransk, og engelsk er litt som dansk.

    - Danskene er verst

    Den pensjonerte språkprofessoren Arne Torp ved Universitetet i Oslo påpeker at det er riktigere å snakke om skandinavisk enn nordisk språkforståelse.

    — Det er for å unngå at islandsk og færøysk skal trekkes inn i nabospråksbegrepet. Disse språkene er i praksis fremmedspråk som finsk og samisk.

    Ifølge Torp skiller de unge danskene seg negativt ut når det kommer til skandinavisk språkforståelse, og det gjelder både selv å forstå nordmenn og svensker så vel som å gjøre seg selv forstått.

    — Dette skyldes så å si utelukkende den danske uttalen, som er veldig ulik svensk og norsk uttale. Svensk og norsk lyder derimot veldig likt – dansker flest hører faktisk ikke forskjell på norsk og svensk talespråk.

    Får betydning hos minoritetsbarn

    Den dalende skandinaviske språkforståelsen får også betydning hos barn og unge med minoritetsbakgrunn.

    — De har også dårlig skandinavisk forståelse. Jo lenger avstanden er mellom de etnisk norske og de med minoritetsbakgrunn er, jo dårligere nabospråkforståelse. Og i Norge er avstanden størst, men det er fordi de etnisk norske barn og unge er så mye bedre enn de danske eller svenske.

    Han synes det er et tap hvis det går så langt at vi må snakke engelsk med hverandre i Skandinavia for å bli forstått.

    — Det nordiske fellesskap er mye tuftet på språkforståelsen, men hvis det blir slik at vi må snakke engelsk med hverandre, blir det akkurat som å forholde seg til andre utlendinger. Slik er det dessverre helt klart i dag når vi snakker med islendinger og finner, der er nok løpet kjørt. Men med færøysk er det noe annet. De snakker så godt dansk og forstår alle skandinaviske språk så bra at det går helt fint.

    Svensk og dansk barne-TV dubbes

    Ifølge skolekonsulent Heidi Lønne Grønseth i Foreningen Norden står det ikke så dårlig til med norske barn sammenlignet med danske og svenske.

    — Det norske språket står midt mellom de to andre språkene, siden det ligner på det danske skriftspråket og det svenske talespråket.

    - Hvorfor er forståelsen blitt dårligere?

    Les også

    Vi forstår hinanden ikk' i Skandinavien

    — Barn og unge blir ikke lenger i så stor grad utsatt for nordiske nabospråk. I dag dubbes svensk og dansk barne-TV, som for eksempel TV-versjonen av Alle vi barna i Bakkebygrenda. Forståelsen er blitt litt bedre, viser undersøkelser fra 2010 og 2012. Siden vi arbeider med dette, er vi selvsagt glede for all positiv endring, men endringen er så liten at det ikke gir grunn til å si at den er av veldig stor betydning. Men vi er glade for at det går fremover.- Hvorfor er det egentlig så viktig med nordisk språkforståelse? Er det ikke viktigere at barn og unge først og fremst lærer seg norsk?

    — Hvorfor det er viktig å forstå dansk og svensk er fordi vi da kan kommunisere med mennesker i hele Norden på norsk og skandinaviske språk, og dette gir de unge utvidede muligheter med tanke på for eksempel å studere i Norden og benytte seg av det felles arbeidsmarkedet vi har i Norden.