Kultur

Kvinnen som reddet Roma

Umistelige byggverk kunne blitt ødelagt da de allierte nærmet seg Roma i 1944. Virginia Agnelli fikk i stand møtet som reddet kulturskattene.

Morsfigur: Virginia Agnelli avbildet på stranden ved Forte dei Marmi i Toscana, Italia i 1930. Barna er fra venstre Gianni, Clara, Giorgio, Susanna og Maria.

  • Anne Arneberg

Tenk deg at Peterskirken i Roma ble lagt i grus. Eller Michelangelos kuppel, Berninis søyleganger.

Tenk deg – o gru! – at det sixtinske kapellet ble ødelagt av rystelsene, at alle de vakre broene over Tiber ble ødelagt av miner, at også Pantheon ble sprengt. Tenk om det historiske og levende Roma ble lagt øde.

Suget i magen er det samme som ligger under Volker Schlöndorffs film Mannen som reddet Paris , som går på kino nå.

Roma ble reddet av en kvinne. Uten Virginia Agnelli hadde ikke et avgjørende møte med paven blitt til.

I den vesle selvbiografien Vestivamo alla marinara fra 1975 ( Vi var kledd i matrosklær på norsk), skriver Susanna «Suni» Agnelli om en togtur med moren i 1944. De har ikke sett hverandre på lenge. Moren har sittet i husarrest i Roma, mens Suni har vært i landflyktighet i Sveits. De møtes på grensen og tar toget sammen til Lausanne. I kupeen drar moren stolt frem et lite fotoalbum i gull som kan brettes ut til syv små nisjer, alle med et bilde av hvert av de syv barna hennes. Suni legger merke til at albumet har et SS-monogram på forsiden og ber moren gjemme det vekk.

I togkupeen er de omgitt av fremmede, de allierte styrkene er på vei nordover og SS-monogrammer er ikke lenger noe å vifte med. Vel fremme på stasjonen i Lausanne, kan de lese på avisforsidene at Roma er frigjort uten trefninger. Tyskerne har forlatt byen uten å forsvare den. Moren utbryter "Grazie a Dio" og begynner å gråte av lettelse. Så forteller hun at hun hadde fått i stand et møte mellom paven og SS-sjefen for Nord-Italia for å få de tyske troppene til å trekke seg ut av Roma uten å ødelegge byen etter seg. Etter møtet hadde SS-sjefen gitt henne gullalbumet som takk for innsatsen.

Hemmelig audiens

Mødre har nok fortalt barna sine mye rart opp gjennom historien. Men denne moren, Virginia Agnelli, snakket her faktisk sant. Klokken åtte om morgenen den 10. mai 1944 mottok pave Pius XII den tyske general Karl Wolff, SS-sjefen for Nord-Italia, til en hemmelig audiens i Vatikanet. Dette møtet betegnes av flere kilder som utslagsgivende for at tyskerne noen uker senere erklærte Roma som åpen by da de trakk seg tilbake til linjer lenger nord i Italia.

I et halvt år i forkant hadde Virginia Agnelli og hennes tyske venn, diplomaten Eugen Dollmann, brukt mye tid og krefter på trådtrekking for å få i stand et slikt møte. Dollmann skrev på slutten av sitt liv to selvbiografier, der han understreker Virginia Agnellis helt avgjørende rolle i denne hendelsen.

Hvem var denne kvinnen som kunne trekke i så avgjørende tråder? Virginia Bourbon del Monte Agnelli var prinsesse av San Faustino, og frukten av en krysning mellom gammel italiensk adel og amerikansk beauty – og handlekraft. Hun vokste opp i Roma, giftet seg i en alder av 20 med Fiat-arvingen Edoardo Agnelli, flyttet til Torino og fødte med årene syv barn. Som belønning for fruktbarheten fikk hun et livslangt gratis trikkekort av Torinos fascistmyndigheter. Dette kortet bar hun ifølge datteren alltid stolt med seg i vesken, selv om hun selvsagt aldri hadde tatt trikk i hele sitt liv og heller aldri kom til å gjøre det.

Kjempet for foreldreretten

I 1935 døde ektemannen Edoardo plutselig i en sjøflyulykke, og Virginia ble alenemor i en alder av 36 år. Etter noen måneder som enke forelsket hun seg hodestups i forfatteren Curzio Malaparte og innledet et forhold til ham. Da svigerfaren Giovanni Agnelli fikk vite at de planla bryllup straks sørgeåret var omme, fikk han ved makt overtatt foreldreretten til alle syv barnebarna.

Slikt lar seg gjøre når man heter Agnelli og har et fast grep om det lokale rettsapparatet. Han hadde hatt god suksess med samme metode noen år før, da datteren døde i barsel og svigersønnen ble fratatt foreldreretten til de to barna og sendt ut på sidelinjen i sitt eget liv. Men Virginia var ikke like lettdriblet. Hun flyttet tilbake til Roma og brukte alle sine kontakter, deriblant Mussolini, for å få barna tilbake. Og lyktes. Det var ikke vanlig å sette seg opp mot senator Agnelli, og enda uvanligere å gå seirende ut av forsøket.

Virginias forhold til Malaparte munnet ikke ut i noe ekteskap og snart brøt annen verdenskrig ut. Malaparte ble sendt som krigskorrespondent til Østfronten og Virginia fikk annet å tenke på. De yngste barna ble plassert i Sveits, de eldre vervet seg. Etter at våpenhvilen med de allierte ble inngått i september 1943 og tyskerne inntok Roma, ble huset hennes på Gianicolo-høyden i Roma skjulested for både en general og en partisanleder.

Hjemmet hennes ble også frekventert av SS-mannen Eugen Dollmann. Dollmann var en tysk historiker som kom til Roma alt på slutten av 1920-tallet for å forske på Farnese-familien og italiensk kunsthistorie. Han var etter sigende svært kunnskapsrik og kultivert, men tok pragmatisk imot karrieremulighetene som åpnet seg med nazismens fremvekst på 30-tallet. Han lot seg utnevne til tolk for både Mussolini og Hitler, og var tilknyttet den tyske ambassaden i Roma. Til tross for at han ikke engang hadde avlagt militærtjeneste, oppnådde han etter hvert oberstrang.

Kjærlighet til Roma

Dollmanns fortrolighet og samarbeid med Virginia Agnelli var tuftet på deres felles store kjærlighet til byen Roma. I ettertid ser man at de nesten var et utvalgt team for oppgaven med å redde byen fra ødeleggelsene man så måtte – eller i alle fall kunne – komme med de alliertes fremmarsj. Han som internasjonal diplomat med kontakter i de høyeste SS-kretser.

Hun som handlekraftig medlem av det såkalte svarte aristokratiet , den delen av den italienske adelen som historisk har stått Vatikanet svært nær. Sammen la de til rette for det Dollmann døpte "Operasjon Farnese", et møte mellom paven og SS-sjefen, som hadde stående ordre fra Hitler om å minelegge alle broer og gjøre byen minst mulig brukbar for styrkene som kom etter. Oppgaven krevde mye diplomati, standhaftighet og oppfinnsomhet fra deres side.

Og hva gjorde Virginia i de tre kvarterene den hemmelige audiensen mellom paven og generalen pågikk i Vatikanet? Ifølge Dollmann var hun i Peterskirken og ba. Etter bønnen gikk de to ut og delte en flaske fransk champagne, skriver han, og skålte for et lykkelig utfall av møtet.

Fremstillingen er Dollmanns egen, og hans betydning for redningen av Roma kan selvsagt ha blitt overdrevet, generalens møte med paven inkludert. Hvor viktig Virginas bønner var, vet bare gudene. Men det er et under, hvordan man enn snur og vender på det, at både Paris og Roma ble bevart gjennom de seks redselsfulle årene med krig og nazistisk okkupasjon av det europeiske kontinentet.

Med Virginia Agnelli selv gikk det ikke fullt så godt. I slutten av november 1945 døde hun momentant i en frontkollisjon med et amerikansk militærkjøretøy. Bare 46 år gammel etterlot hun seg syv barn i alderen 11 til 25. Da dødsbudskapet kom, befant den eldste sønnen Gianni seg i Oslo for å forhandle med de skandinaviske produsentene av Fiat-kjøleskap. Det ble svigerfaren som måtte overbringe den triste nyheten til slekten. Gianni overtok etter hvert ledelsen for Fiat-konsernet. Han overtok også kontrollen med morens ettermæle og voktet det så nidkjært at han kjøpte opp rettighetene til en planlagt filmatisering av Sunis selvbiografi.

Og Suni? Hun fikk et langt og innholdsrikt liv som forretningskvinne, politiker, forfatter og seksbarnsmor. I 1995 ble hun utnevnt som Italias første kvinnelige utenriksminister. Og det faktum at hun beholdt posten i over et år, gjør henne til en av de lengstsittende utenriksministrene i Italias historie.

  1. Les også

    Ekstremisme, nedgangstider, erobringer... Kan det bryte ut ny storkrig i Europa?

  2. Les også

    Hitler kunne le seg skakk. Hva så?

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Da freden slapp løs, var det som å løfte av en trykkoker

  2. KRONIKK

    Katastrofen som formet et århundre

  3. KULTUR

    Marvel's Daredevil byr på en superhelt som kan underholde både nerder og nybegynnere.

  4. KULTUR

    Fire danske vinnere og én som burde ha vunnet

  5. KULTUR

    Gnistrende skuespillerprestasjoner i «Bloodline»

  6. KULTUR

    Grundig, rørende og god fortelling om en liten periode i amerikansk historie