- Krimbøker skaper orden i kaos

• Norges første kvinnelige detektiv mellom to permer heter Petra og løste to mord i 1836, forteller litteratur-professor Åsfrid Svendsen.

Hun er professor i nordisk litteratur, men tar krimgenren alvorlig, når hun ikke kobler av med den. Skal hun koble av, leser hun forfattere som Karin Fossum og Minette Walters. Skal hun koble fullstendig av, velger hun Agatha Christie.— Hvorfor krim- og spenningslitteratur trekker stadig flere lesere? Professoren har svaret på rede hånd: Spenningslitteraturen forklarer seg selv: Man suges inn i noe spennende og kan glemme alt omkring seg. Krim? Der dreier det seg om å finne løsningen på en gåte; etterforskeren skal gjenopprette en orden som er blitt forstyrret og i vår kaotiske virkelighet har en slik gjenopprettelse appell.Rent faglig har hun bl.a. interessert seg for Maurits Hansen (1794- 1842), Norges første kriminalforfatter. Med "Jutulskoppen, en Kriminalfortælling" fra 1836 ga Maurits Hansen norsk litteratur dens første kvinnelig "detektiv" flere år før Edgar Alan Poe publiserte sine første kriminalfortellinger. Poe regnes ellers som verdens første kriminalforfatter.Unge Petra kommer til en bygd hvor hun opplever at noe vondt fra fortiden ligger og gnager. Petra nøster opp hva som er hendt, mens hun stadig skriver brev til kjæresten for å ordne tankene sine. Takket være henne oppklares to gåtefulle dødsfall.Mens hun arbeidet med Maurits Hansens forfatterskap kom Dag Solstads bok "Professor Andersens natt" i 1996 og Svendsen ble fascinert av hvor forskjellig de behandlet det gåtefulle mordet - som er et motiv hos begge forfatterne.- Begge gir et bilde av sin tid, konkluderer professor Åsfrid Svendsen. Maurits Hansen tegner et samfunn og et fellesskap under oppbygning. Dag Solstads er ganske annerledes: Verdifellesskapet er gått i oppløsning; tomhet og meningsløshet dominerer. Den sosiale orden som forstyrres er blitt så tynnslitt at det liksom ikke er noen vits i å gjenopprette den.