Kultur

Krigsinteressen overrasker hele bokbransjen

Foran en bokhandel-hylle i Oslo - med over 200 titler om okkupasjonsårene: Historiker og forsker Synne Corell advarer mot at 2. verdenskrig overskygger dagsaktuelle konflikter.

26 prosent av de mestselgende samfunns- og historiebøkene i Norge har den annen verdenskrig som tema. Historiker advarer nordmenn mot tiltagende selvopptatthet.

  • Sturle Scholz Nærø

For Aftenposten har Bokhandlerforeningen utarbeidet en topp 100-oversikt over de mest solgte bøkene i kategorien «samfunn og historie, norsk og oversatt» de siste fem år:

26 av disse titlene har okkupasjonsårene som tema.

Bare slått av Mytting

Uformelt uttrykt bryter krigen ut allerede på andre plass:

Nådeløse nordmenn: Statspolitiet , av Eirik Veum, er i salg bare slått av Lars Myttings råd om Hel ved . Veums tredje krigsbok, som ble lansert høsten 2012, er hittil trykket i 70.000 eksemplarer.

På 11. plass følger Den største forbrytelsen av Marte Michelet, bestselgeren som kom i fjor høst. Eirik Veum dukker opp også på 13., 18. og 83. plass, hvilket gjør ham til landets mest suksessrike krigsforfatter i perioden 2010-2014.

Til sammenligning finnes ingen titler om katastrofe-dagen 22. juli før på 14. og 17. plass på listen, representert ved henholdsvis Åsne Seierstad og Marit Christensen.

— Hele bransjen er overrasket

Listen over samlet salg av sakprosa, norsk og oversatt, de siste fem årene gir et annet bilde: Den annen verdenskrig er tema for seks av de 100 mest solgte titlene.

Kristenn Einarsson, administrerende direktør i Forleggerforeningen, har følgende kommentar:

— I det store bildet er ikke krigslitteraturen så vesentlig. Samtidig er hele bransjen overrasket over interessen: Både jeg og andre

Forlegger-direktøren.

har opptil flere ganger trodd at bøker om 2. verdenskrig var på vei ut. Vi tok grundig feil. Distansen i tid gjør at nye temaområder åpnes, og nye lesergrupper kommer til. Generelt synes nordmenns interesse for krigen å være ustoppelig.

— En ren pengemaskin, dette?

— Ingen forlegger tenker bevisst på krigsbøker som en egen sjanger. Oppmerksomheten rundt enkelttitler er mye større enn krigsbøkenes samlede betydning for bransjen. Tematikken oppsøker de store forlagene. Den kan ikke kalles et satsingsområde, svarer Einarsson.

- Stopper uten krigen

En meget sentralt plassert forlegger, som ikke ønsker å siteres med navn, gir en annen fremstilling:

- Spissformulert kan man si at uten den annen verdenskrig stopper forlagsbransjen. Dette er ikke rart: Nordmenn lever i et forholdsvis kjedelig, begivenhetsløst land. Tyskernes invasjon, i en ung nasjon, får desto større dimensjoner, også i dag. Selvfølgelig har krigslitteraturen betydning for hele bokbransjen. Men det kommer jo også ut mange slike bøker som ikke selger godt.

- Ren og oversiktlig

Synne Corell, historiker ved Universitetet i Oslo, har forsket på den tyske okkupasjonens plass i norske historiebøker. I 2011 ga hun selv ut bok om temaet. Historikeren beskriver den annen verdenskrig som «en ren og oversiktlig konflikt»:

- Etter hvert som årene går, handler krigen tydeligere om demokrati mot diktatur. Siden midten av 1990-tallet har interessen, i bokform, bare økt, og nå har også barnebarn-generasjonen begynt å skrive krigsbøker. I motsetning til mange konflikter i dag: Den tyske okkupasjonen er en fortelling med tydelige fronter. All interessen gjør at andre, dagsaktuelle konflikter ikke får så mye oppmerksomhet som de burde ha fått.

- Er vi rett og slett for selvopptatte?

— I en evaluering av det norske historiefaget, gjort av utenlandske fagfolk, ble norske historikere beskrevet som utøvere av «metodologisk nasjonalisme». Trolig hadde vi trengt oftere å bli minnet om at Norge, tross alt, kom ganske godt ut av krigen: Vi ble betraktet som et arisk folk; nordmenn var en del av nazistenes germanske prosjekt, fastslår Synne Corell.

Både hun og forleggerne poengterer at tematikken er nær utømmelig:

Ukjent stoff, kjent tema

— Nye kilder, nye historier, nye innfallsvinkler kommer til hele tiden. I mange land blir mer og mer arkivmateriale frigitt. Marte Michelets bok om det norske holocaust er et godt eksempel på hvordan ukjent stoff belyser et kjent tema. I vår gir vi ut en tidsvitneskildring av Tusen dager i fangenskap . Interessen for menneskene som opplevde krigen, øker etter hvert som flere og flere av dem blir borte, påpeker redaksjonssjef Jan Swensson i Gyldendal.

Bokhandler Helge Johnnysen hos Norges største bokhandel, Norli i Universitetsgaten i Oslo, trodde også at salget av krigsbøker ville avta:

— At salget bare øker, overrasker også vår del av bransjen. Vi ser at nye generasjoner overtar interesse-stafettpinnen. I dag er det ikke minst unge mennesker som vil lese om den annen verdenskrig, sier bokhandleren.

- Ondskapen kan også være norsk

Bestselger-forfatter: Eirik Weum

— Jeg er overrasket over at leserne blir så overrasket over det jeg skriver om, sier Eirik Veum, krigens nyeste bestselger-forfatter.NRK-journalisten, som bokdebuterte i 2009, står bak fire utgivelser om 2. verdenskrig, så langt. Samlet er bøkene trykket i nesten 175.000 eksemplarer.

- Fikk trusler

Som Aftenpostens oversikt viser, er beretningen om det norske statspolitiet landets nest mest solgte sakprosa-bok de siste fem årene. Trilogien om Nådeløse nordmenn er mildt sagt kontroversiell:

- Det har vært en utvikling. Da den første boken, om statspolitiet, kom i 2012, fikk jeg trusler om søksmål. To år senere ble Landssvikarkivet åpnet og det er blitt en annen stemning rundt dette. Åpenheten om hva som egentlig skjedde i Norge under krigen, blir stadig større. Likevel skapes nye konflikter. Det skjønner jeg godt: Stoffet er veldig emosjonelt og vanskelig.

- Fortsatt?

— I høyeste grad. En interessant observasjon er at selv etter 70 år, sliter både familier og profesjonelle historikere med å forholde seg til hva som faktisk skjedde: Ondskapen kan også være norsk, og under krigen var den systematisert. Omfanget av disse handlingene, den konkrete informasjonen om hva enkeltmennesker foretok seg, har i stor grad vært ukjent, åpenbart.

- Feil bilde

- Bestselger-forfatteren er ikke overrasket over bøkenes popularitet?

— Jeg skjønner at det er stor interesse for de deler av krigshistorien som vi ikke er stolte av. Det som overrasker meg, er at folk blir så overrasket når de leser. Bildet vi har hatt av et samlet folk som jaget ut en fiende, er feil. Nordmenn var Gestapos viktigste verktøy. Slike nye tilnærminger forklarer hvorfor ny krigslitteratur kan være så interessant, svarer Eirik Veum.

Les også

  1. Fortsatt skambelagt å ha NS-bestefar

  2. Hvor går skillet mellom «bruk» og «misbruk» av historien?

  3. En historie om helter

  4. Ny bok navngir over 1000 nordmenn i Gestapo-tjeneste