Kultur

Plutselig ble Sivert presidenten som utsatte russetiden. Det synes han er vanskelig å fatte.

Sivert August W. Leirbakk (18) kan forstå at russetiden kan bli liten i det store bildet. Men han er ikke enig i at den er uviktig. Foto: Helmine Syvertsen

– Jeg ventet ikke de problemene vi ser nå, sier presidenten i Russens hovedstyre.

  • Amalie Lereng
    Amalie Lereng
    Journalist

Navn: Sivert August W. Leirbakk (18)

Hva: President i Russens hovedstyre i Stor-Oslo, som representerer rundt 6000 russ.

Ukens unge stemme fordi: Valgte denne uken å utsette russetiden i Stor-Oslo frem til 17. mai.


– Hei! Kan du vente to sek?

– Det går fint!

– Er du der? Jeg ble nettopp ferdig i et møte, skjønner du. Og så måtte jeg bare fikse noe kjapt.

– Null stress! Det er mange møter om dagen, altså?

– Ja, mange. Nå var jeg i et møte med Helseetaten, bydel Alna, politiet og representanter fra McDonalds og Esso på Alna.

– McDonalds og Esso? Hva var temaet?

– Russen pleier ofte å samle seg utenfor lokalene deres på Alna, og da ble det en del støyproblemer i fjor. Vi prøvde å komme frem til gode løsninger for alle parter.

– Visste du at det var sånne typer problemstillinger du skulle jobbe med da du ble russepresident?

– Ja, men kanskje ikke at det skulle bli så mye!

– Denne uken valgte dere å utsette russetiden i Stor-Oslo til 17. mai. Hvorfor det?

– Det ser ut som om mars og april kan bli de tøffeste månedene i pandemien. Både politiet og statsministeren har oppfordret oss sterkt til å utsette, så da tok vi i hovedstyret initiativ til en avstemming. Vi samlet alle valgte russepresidenter til et møte, der alle stemte for.

– Er det realistisk at dere får feiret i slutten av mai, da?

– Det er vanskelig å si. 17. mai er en dato som går igjen når man diskuterer lettelser i tiltakene. Men vi er forberedt på å utsette enda mer.

– Vi er midt i en pandemi. Hvorfor er det så viktig med russetiden?

– Jeg kan forstå at russetiden fort kan bli liten i det store bildet. Men i løpet av det siste året har vi mistet utrolig mye av ungdomstiden vår. Derfor er det nok ekstra viktig for oss å få til en form for feiring i år.

– Hvordan har det vært å planlegge russetiden med så mye uforutsigbarhet?

– Utrolig utfordrende. Vi vet jo ingenting. Alt vi har, er smittevernsprognoser, men de er jo ikke sikre.

– Har dere flere scenarier foran dere, slik som regjeringen? A, B, C, D, ring 1 og 2 ...

– Haha! Det blir nesten sånn! Vi har forberedt oss på to forskjellige russetider. Én slik som den i fjor, og én tradisjonell. Men vi har hele veien vært klare på at det kommer til å være noen tiltak uansett.

– Hva er russen i år mest opptatt av, etter ditt inntrykk?

– Å få en så normal feiring som mulig, samtidig som vi følger smittevernstiltakene. Det er litt av en kabal!

Sivert August W. Leirbakk (18) er også politisk aktiv i Unge Høyre. Erfaringene kommer godt med når han skal representere 6000 russ. Foto: Helmine Syvertsen

– Hva har vært mest utfordrende for deg som president de siste månedene?

– At det kan bli veldig mye innimellom. Det er mange som skal ha svar fra oss i styret, både journalister, presidenter og russ rundt om i hele landet. Selv om vi er hovedstyret for Stor-Oslo, har det vi gjør, innflytelse på hele landet. Mange ser på hvordan vi gjør det her, før de tar egne valg.

– Hva tenker du om det ansvaret?

– Det har nok ikke helt gått opp for meg. Jeg er plutselig den som utsatte russetiden, selv om jeg ikke var alene om det. Det er litt vanskelig å fatte.

– Ingen vår uten store saker i mediene om russebuss og pengebruk. Er det mange som er på buss i år til tross for pandemi?

– Ja! Ikke færre enn tidligere.

– Ikke?

– Nei, det vil jeg ikke si. Når man er på buss, starter man ofte å planlegge allerede i førsteklasse. Årets russ visste jo ikke da hvordan situasjonen ville bli to år senere. Det visste de ikke i høst heller, for så vidt. Jeg håper det blir lettelser i tiltakene slik at de får lov til å rulle i juni.

– Hvordan trodde du russetiden kom til å bli da du stilte til valg i november?

– Da trodde jeg på mildere tiltak, uten tvil. Jeg mistet tidlig håpet på at vi skulle få til et landstreff med 15.000 russ. Men jeg ventet ikke de problemene vi ser nå.

– Angrer du på at du tok på deg ansvaret?

– Nei, ikke i det hele tatt, selv om det blir mye å gjøre til tider. Det jeg vil sitte igjen med etter russetiden, er jo uvurderlig erfaring som jeg kan ta i bruk resten av livet.

Les mer om

  1. Ukens unge stemme
  2. Russetid