Kultur

Var manisk depressiv

Jens Bjørneboe var manisk depressiv, og han ble misbrukt av pressen, sier biograf Tore Rem.

Jens Bjørneboe var tydelig syk i de siste årene av sitt liv da han bodde på Veierland. Foto: Bjørn Aslaksen

  • Kaja Korsvold

I dag kommer del to av den mye omtalte biografien Født til frihet om Jens Bjørneboe. I den omfattende biografien skriver Rem om perioden fra 1959 frem til forfatteren tok sitt eget liv i 1976. Siste del av Bjørneboes liv, særlig etter 1970, handler om en mann som tydelig er syk og alkoholisert.

–Bjørneboe var selv etter hvert tydelig på at han led av en manisk depressiv sinnslidelse. På 1950-tallet var han mer stabil, men på sekstitallet kom syklusene tettere og tettere.

På mange måter klarte Bjørneboe å gjøre sykdommen til en ressurs, mener Rem.

–Det virker som om alkoholismen begynner som en form for selvmedisinering. Det fungerer i en periode, så tar det overhånd. Sånn sett kan sinnslidelsen ha fått ham inn i alkoholismen.

Historien om Jens Bjørneboes tre siste leveår er en trist historie. Etter to ekteskap lever han ut sin homoseksualitet og han har flyttet fra familien på Billingstad til Veierland.

–Visse presseorganer burde nok sagt nei i denne perioden. En del av utspillene på slutten er grenseløse. Han hadde mistet selvsensuren han hadde tidligere.

–Hvilke presseorganer sikter du til?

–Det verste eksemplet er Kriminaljournalen. Der skriver han ekstremt selvutleverende, om homoseksualitet, om drap og om krimsaker. I Dagbladet skriver han et farvel til alkoholen. Det var en stor erkjennelse i det offentlige som det så raskt viste seg at det ikke var innhold i. Det er klart han ble latterliggjort på grunn av det.

–Ujevn som forfatter

Tore Rem mener det viktigste med Bjørneboe er hans posisjon og hans virkning på så mange unge mennesker, både i sin tid og i dag.

–Kvalitetsmessig vil jeg si han var ujevn. Det er trebindsverket Bestialitetens historie som gjør at han blir stående. Frihetens øyeblikk er den klart sterkeste romanen. Drømmen og hjulet den undervurderte. Disse bøkene har noen kvaliteter som er sterkere enn forfatterskapet.

–Leses Jens Bjørneboe i dag?

Det er klart han ikke har samme stilling som han hadde i de to første tiårene etter sin død. Men jeg har møtt overraskende mange som har vært i sin Bjørneboe-fase og jeg har møtt masse lærere som underviser i ham. Det er vel dessuten ingen fra samme tid som er så tilgjengelige i bokhandelen som ham.

–Er han overvurdert som radikal samfunnsdebattant?

–Nei, men han er entydiggjort. Han passer ikke inn i noen sammenhenger. Han representerer også andre ting enn de typisk venstreradikale. Han hadde sterk individbetoning og sterk frihetsbetoning og han var metafysiker til sin siste dag.

–En av Bjørneboes mannlige kjærester på 1970–tallet, Gudmund Vinland (pseudonym red.anm.), har ville utgi brevene mellom ham og Bjørneboe. Han fikk ikke lov av forfatterens familie. Du har lest alle disse brevene, fant du noe veldig overraskende?

–Brevene inneholder vakre hyllester til seksualiteten med en av samme kjønn. Samtidig viser de en mann som er veldig syk. Det er nesten vanskelig å holde ham ansvarlig for det han skriver. Han vikles inn i et maktspill og en form for diagnostisering av kjæresten som kan fremstå som ubehagelig. For meg er det viktig at han var svært alkoholisert og delvis innlagt i denne tiden, sier Tore Rem.

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Bjørneboes tekster åpnet unge leseres vei inn i litteraturens og tenkningens verden

  2. KULTUR

    Ingen ville utgi Jens Bjørneboes bok om «torturlignende forhold» i fengsel. Nesten 60 år etter er den ute.

  3. KULTUR

    Hun valgte Knut Hamsun foran skuespillerkarrieren. Men forfatteren, moren og nazisten Marie Hamsun var ikke en som angret.

  4. KULTUR

    Forfatter Petter Mejlænder fulgte Pushwagner tett: – Alle hans kunstverk ble utført i ruset tilstand

  5. KULTUR

    Minneord om Klaus Hagerup – seniorhumoristen

  6. KULTUR

    Dag Solstad med ny roman om Bjørn Hansen: – Han er en olding og sånn sett er jeg også det