Kultur

Johan Harstad: Forfatter med fascinasjon for dommedag og krig

I Johan Harstads nye roman leker guttene i Stavanger Vietnam-krig, og yndlingsfilmen er en av tidenes sterkeste krigsfilmer.

Johan Harstad deler fascinasjonen for Vietnamkrigen med sin hovedperson Max. Nå har han skrevet sin til nå lengste bok, som handler om denne krigen og mye mer.
  • Kaja Korsvold
    Journalist

Johan Harstad har brukt 7 år av sitt liv på sin nye roman. Max, Mischa & Tetoffensiven er på 1100 sider.

— Man rekker både å forandre seg og bli eldre, sier Johan Harstad om tiden han har brukt på romanen Max, Mischa & Tetoffensiven som kommer ut i denne uken. Den er allerede anmeldt i både VG og Dagbladet som begge gir den terningkast seks.

- Er dette ditt store verk, siden boken er på mer enn tusen sider?

— Jeg tenker ikke sånn. Jeg er litt redd for at den skal oppfattes som veldig macho, den er ikke det. Det er den romanen jeg hadde lyst til å skrive nå. Jeg har jobbet beinhardt, jeg har aldri jobbet så hardt med noe, faktisk.

Er Norge hjemme lenger?

Harstad roman starter med Max Hansen som er deprimert og søvnløs i Midtvesten, han er teaterinstruktør og på turné i USA. Han har ikke vært hjemme i Norge på mer enn 20 år, men er Norge hjemme lenger? Det har skjedd utrolig mye etter at Max flyttet fra Stavanger til New York da han var 12 år.

Harstad som også vokste opp i Stavanger og lekte Vietnam-krig i barndommen som sin hovedperson, sier at det er i hovedsak det som er likheten mellom dem.

- Den selvbiografien jeg gjerne skulle hatt

— Max Hansens historie er den selvbiografien jeg gjerne skulle hatt. Jeg skulle gjerne gjort en del av de teaterstykkene han gjør for eksempel, sier forfatteren.

- Hva var egentlig Tetoffensiven?

— Det var selve vendepunktet i Vietnamkrigen i 1968, da Nord-Vietnam slo til samtidig i samme time en rekke steder. Det var det øyeblikket da alt vendte seg i krigen og etter det eskalerte protestene mot krigen.

Guttungen Max i Max, Mischa og Tetoffensiven vokser opp på Forus ved Stavanger på 1980-tallet. Der leker gjengen Vietnam-krig så sterkt at det resulterer i dels større skader og skrekkslagne mødre.

Har lest om Vietnamkrigen i 20 år

— Hele USA endrer seg som nasjon under Vietnamkrigen. Alle kriger etterpå har vært påvirket av den, sier Johan Harstad. Jeg deler fascinasjonen over denne krigen med Max og har brukt tyve år til å lese meg opp på den, smiler Harstad med sitt svært lite krigerske smil.

— Det er både kompleksiteten i selve krigen og den betydningen den har hatt politisk og samfunnsmessig – det marerittaktige – som opptar meg. At det landet man hadde sett opp til så lenge og hadde så sterke forventninger til, gikk hen og gjorde noe så hodeløst som å rote seg inn i Vietnamkrigen, slutter aldri å fascinere meg.

- Francis Ford Coppolas Vietnam-film Apokalypse nå, som disse guttene ser, er vel kanskje litt sterk kost for 12-åringer?

— Jeg så den da jeg var 11 eller deromkring og den gjorde uopprettelig skade på mange måter, smiler Harstad tørt.

- Det som gjør inntrykk er denne marerittaktige beskrivelsen av krigen

— Det var første gang jeg følte at en film var noe annet enn en fortelling, og bildene til fotografen Vittorio Storaro er stor kunst. Det som gjør inntrykk er denne marerittaktige beskrivelsen av krigen og denne følelsen av at soldatene ikke er helt til stede, en veksling mellom kjedsomhet og livsfare.

- Det er vel noe apokalyptisk, altså dommedagsaktig, over Max, Mischa & Tetoffensiven også, selv om den foregår i fredelige byer i Norge og USA?

— Det er kanskje det, hovedpersonen prøver å holde fast ved noe før det går fra hverandre. Selv om jeg ikke har forsøkt å lage en bok som ligner på filmen.

- Er det mye dommedag i dine bøker? I roman Hässelby som handler om Albert Åberg som voksen, går det riktig dårlig for ham, og i Darlah, fortellingen om ungdommene som blir sendt ut i verdensrommet, har ikke akkurat happy ending ?

— Det er kanskje det. Det er i vert fall et ønske om at ting må stå på spill, sier forfatteren.

Har fått respekt for dem som jobber med dramatikk

Harstads år som husdramatiker på Nationaltheatret resulterte i teaterstykket Osv. der vi møtte vietnamveteranen Joseph Zimmer, en kritikerrost oppsetning. Også i livet til Max Hansen i årets roman, skal teater spille en rolle og Harstad får briljere med alt han kan om teater og kjente dramaer.

- Er det sært å være opptatt av teater i dag?

— Det må det vel sies å kunne være – på en god måte. Det er en kunstform som i høy grad er i live, men den er sær i sin natur og det er rart å gå inn i en sal og se på folk som later som de er noen andre, et annet sted.

Han har fått respekt for dem som jobber med dramatikk etter å ha vært på Nationaltheatret, sier Harstad.

— Da jeg jobbet på National var jeg litt fornærmet over at de så på tekstene bare som råmateriale. Så skjedde det innlysende at jeg innså at uten skuespillere, intet teater.

- Kommer du til å skrive mer drama?

— Mitt problem er at de kutter så mye i teksten av ikke-kunstneriske hensyn, både på teateret og i film. Arbeidet med denne boken har vel brakt meg tilbake til det jeg brenner for, og det er skjønnlitteratur.

Harstad, som har brukt krig og konflikter som materiale flere ganger, har ikke veldig lyst til å kaste seg inn i flyktningdebatten.

— Jeg er veldig glad for at de som har kompetanse, har brukt den til å si noe dette. For min egen del er jeg mer opptatt av utgangspunktet for konfliktene og hvordan disse krigene har forandret og utviklet seg.

Krigen i Syria ligner på den i Bosnia, mener forfatteren.

- Krigerne er de som er bønder på dagtid og soldater om kvelden

— Den moderne krigen har ingen fronter og har mange interne grupperinger. Alt er i bevegelse og man prøver å holde det tilbake ved regulær krigføring, så fungerer det ikke. Krigerne er de som er bønder på dagtid og soldater om kvelden. Det var problemet også i Vietnam.

Land som har lang krigserfaring, vet at de store landene bare kommer til å holde det gående i åtte-ti år før de trekker seg ut, mener Harstad.

— Dette skjedde også i Vietnam. De hadde tusen år med krig før amerikanerne kom. I Vietnam kaller de det vi kaller Vietnamkrigen for «amerikanernes krig».

Les også:

Les også

Dristig og provoserende om krigsforbrytelser