Kultur

« Lego®Batman filmen»: Kostelig om Batmans personlighetsforstyrrelser

Morsomste film på lenge!

  • Erlend Loe
    Erlend Loe
    Filmanmelder og forfatter

Vår vurdering:

5 av 6

En ting jeg har angret på i løpet av mine år som deltids-filmanmelder er at jeg ga Lego-filmen (2013) karakteren fem i stedet for seks. Den tok meg på sengen. Jeg lo, koste meg og skjønte at den var god, men måtte se den flere ganger for å forstå hvor smart den egentlig er. Tabben fikk meg til å forstå at evnen til å identifisere noe godt, selv når man forventer det motsatte, er en sentral anmelder- egenskap.

Klok av skade gikk jeg derfor inn og så Lego Batman-filmen med et annet forventningssystem aktivert. Dessuten tok jeg med en av sønnene mine, som ekstrahjelp, i tilfelle jeg igjen skulle komme til kort.

Morsom og smart

Filmen har naturlig nok ikke friskheten som Lego-filmen hadde, i og med at dette er mer av det samme. Den har heller ikke meta-nivået som oppsto i den første når man forsto at konflikten egentlig foregår mellom en far og en sønn som har ulike syn på hvordan man leker med lego.

Men også denne filmen er ordentlig morsomt og smart. Jeg hadde tenkt å markere hvor mange ganger sønnen min på straks ti år lo, men kom ut av tellingen fordi jeg selv lo ukontrollert gang på gang.

Batman i farta!

Filmen er en høyspent lek med mulighetene som potensielt ligger i enhver Lego-brikke, kombinert med et karaktergalleri som omfatter både DCs Batman-univers og alle andre kjente og ukjente lego-figurer, fra Voldemort til Gremlins. Bakt inn i det hele ligger strødd med intertekstuelle henvisninger til tidligere Batman-filmer som vil glede innforståtte fans.

Filmskaperne forsyner seg dessuten hemningsløst fra et koldtbord bestående av klisjeer fra hundrevis av action- og superheltfilmer som vi alle har under huden.

Små gullkorn

Fienden er selvsagt Jokeren

Batman skal naturligvis bekjempe Jokeren, men den viktigste, og desidert morsomste, historielinjen handler om at han skal forstå at han er en ensom stakkar som trenger å åpne livet og hjertet sitt for andre mennesker. Når han kommer hjem til sin enorme bat cave og varmer opp mat i mikrobølgeovnen, alene, og ser Jerry McGuire i sin flotte kinosal, alene, og med nervøse og irrasjonelle latterutbrudd, så er det ubetalelig, faktisk det morsomste jeg har sett på film på lang tid.

Slåssescenene med Jokeren og hans gjeng, blir etter hvert noe repeterende, men ikke desto mindre ligger det små gullkorn spredt ut et eller annet sted i omtrent hver eneste scene.

Dette er en type film hvor man lenge før ettertekstene er over har begynt å gjenfortelle, husker du det og husker du det, for å kunne le sammen enda en gang.

Det er ikke noe i veien med de norske stemmene, men de ca. ti minuttene jeg har sett av originalen er likevel noen hakk hvassere.

Les mer om

  1. Film
  2. Lego
  3. Filmanmeldelse