Kultur

Anmeldelse av IKEA-katalogen 2015: Lykke som innpakningspapir

IKEA-katalogen formidler mer enn interiørforslag og møbelpresentasjoner.

Er ditt indre uryddig er det fint å ha et organisert IKEA-hjem som kan lindre, står det mellom linjene, skriver Kjetil Røed om IKEA-katalogen.
  • Kjetil Røed, anmelder og kritiker

Sortimentet er nøkternt, uten luksus, og rettet mot middelklasse og arbeiderklasse. Det dreier seg om å få mye ut av små rom og lite penger. «Lite, ja. Men det er plass til store ideer,» leser vi om METOD kjøkken. Blar vi videre til badeavdelingen forsikres vi om at «det ikke koster så mye å ta vare på seg selv.»

Så fint. Man vil jo ta vare på seg selv, uten å blakke seg helt.

Lavkostnadslykke

Forbindelsen mellom penger og trivsel veves tett sammen i IKEA-katalogen: bilder av lek, moro og kvalitetstid med venner og familie, bebuder lykken. Men også egentid: vi minnes stadig om muligheten til private lommer i det kollektive. «Sitt hvordan du vil, og gjør akkurat det du vil.» «Skap din personlige oase.»

Slik sys varene inn i bilder av det gode liv. Slik formidler IKEA-katalogen at lykke ikke er forbeholdt de få, men oppnåelig for alle. Bare man allierer seg med IKEA. Katalogens første side slår det fast: «En god dag begynner her», står det.

Forholdet styrkes ytterligere når linken mellom ytre og indre orden sikres. «Stressnivået synker når alle ting har sin plass i lukkede skuffer,» kan vi lese i baderomsavdelingen.

Er ditt indre uryddig er det fint å ha et organisert IKEA-hjem som kan lindre, står det mellom linjene.

Les også:

Les også

Ikea saksøker staten etter skattesmell

Innpakningspapir

Et av møblene som går igjen er skinnsofaen STOCKHOLM – som «er laget av et materiale det er lett å bli glad i. Bruk den mye – den blir finere og finere, før den går i arv til neste generasjon.»

Eksklusivitet dreier seg ikke om dyre råvarer eller design, men om varighet og patina som vitner om soliditet. Ingenting ekstravagant her, for prislappen korresponderer med håndverksmessig kvalitet som synes .

Det vi ser er idealbildet av livsstilen til en heterofil, hvit, nordeuropeisk, middelklassefamilie. Som i den svenske maleren Carl Larssons familieidyller glimrer ubehag, dissens, og annerledeshet, med sitt fravær, skriver Kjetil Røed om IKEA-katalogen.

Overdådig luksus og fjong design er ikke innenfor denne publikasjonens horisont. Middelklassen og arbeiderklassens smak bestemmer: soliditet, fravær av jåleri. Overkommelige priser. Å kjenne sitt publikum er en dyd, men verdiene som formidles går ut over rene klassespørsmål.Vi ser bilder av far og sønn i kameratslig småsnakk mens de spiller dataspill. Vi ser den tilbaketrukne singer-songwriteren som lener seg, inspirert, mot den skinnsofaen han har arvet.

Fortellingene som iscenesettes, og verdiene som kan avleses i dem, blir like definerende som produktene som faktisk skal selges. IKEA vil ikke bare vil selge oss møbler men hygge, trivsel, kreativitet og lykke. Alenetid. Selvpleie.

Det gode liv er et svært velegnet innpakningspapir.

Les også:

Les også

- Ikea-betalinger til diktatur

Drømmebilde

IKEA er selvsagt ikke alene om dette. La oss ikke lure oss selv – i en opplevelsesøkonomi dreier kapitalismen seg stadig mer om å skape et miljø for produkter som appellerer til forbrukeren, hvor selve varetransaksjonen skyves i bakgrunnen av for illusjoner av behag, glede eller vellykkethet.

Fortellingen som formidler varen blir ofte fokuspunktet for kjøperens drømmer om det gode liv. Kjøper man møbler hos IKEA, kjøper man implisitt en flik av utopiene de formidler.

Men idealbildet slår sprekker når vi legger merke til hvem som ikke er inkludert. Det er ingen innvandrerfamilier med pakistansk bakgrunn å se, for eksempel. Ingen homofile par. Ingen narkomane.

Det vi ser er idealbildet av livsstilen til en heterofil, hvit, nordeuropeisk, middelklassefamilie. Som i den svenske maleren Carl Larssons familieidyller glimrer ubehag, dissens, og annerledeshet, med sitt fravær.

Vi står tilbake med en polert normalitet som korresponderer dårlig med virkeligheten. Dette er jo greit så lenge det ikke forbindes med produktene slik det gjøres her, hvor skillet mellom innpakning og vare oppløses i effektiv markedsføring.

Illusjon

En slik katalog er ikke samfunnskritikk, samtidskunst eller filosofi, så hvorfor ta den så alvorlig? Vel, vi bør være oppmerksom på hvordan de mest trivielle ting i hverdagen er bærere og formidlere av verdier.

Vi står tilbake med en polert normalitet som korresponderer dårlig med virkeligheten. Dette er jo greit så lenge det ikke forbindes med produktene slik det gjøres her, hvor skillet mellom innpakning og vare oppløses i effektiv markedsføring, skriver Kjetil Røed om IKEA-katalogen.

Vi bør være kritiske til idealbilder som forteller oss hvordan vi skal leve. Vi bør være oppmerksom på hvordan verdier og livsformer normaliseres, og kan bli normative, når de innlemmes i reklame. Vi bør, kort sagt, ikke la oss lure.I en tid da vi bombarderes av drømmebilder som forvrenger virkeligheten er det viktigere enn noensinne å tenke selvstendig.