Kultur

Maktmisbruk over en lav sko

Velgjort samtidsdrama med politisk snert gir ikke den menneskelige faktor tilstrekkelig næring.

afp000777684-Uvsz3vZI4_.jpg

  • Pål Gerhard Olsen

Bok krim

Eirik Wekre

Fuglefangerne

Gyldendal

afp000777684-Uvsz3vZI4_.jpg

Krim er en konkret sjanger. Beskrivelser av interiører og eksteriører, av klesplagg og drikkevaner, av infrastruktur og IT-teknologi, av vind og vær og våpentyper, tildeles en sentral rolle. Kanskje for sentral, slik at andre tilnærmingsmåter til det mellommenneskelige anliggendet et mord eller to eller tre jo faktisk er, lett kan bli skadelidende. Det slår meg i alle fall under lesningen av Eirik Wekres nye roman at her har vi en forfatter som på nærmest forbilledlig vis behersker kriminalromanens materielle sider, men som ikke er like overbevisende i håndteringen av de mentale aspektene.

Fagforeningstopp

Fuglefangerne er fortalt i forlengelse av forgjengeren, den til dels svært vellykkede Trollmannens læregutt fra 2012. Vår gamle kjenning Theo Hannover er ved denne korsvei utlånt fra Oslo politidistrikt til PST, der han gjenforenes med Hege Tønnesen, som han har et godt øye til, og vice versa. Begge er imidlertid så pubertalt keitete i kjærlighet at det bare blir forpostfektninger ut av det.

Disse ubehjelpelige turtelduene slynges inn i en vidt forgreinet og i stigende grad direkte livstruende etterforskning som springer ut av det angivelige selvmordet til fagforeningstoppen Haldor Bøe.

Etterretningsvirksomhet

Da dødsårsaken omdefineres til drap, og det så knyttes forbindelseslinjer til offentliggjøringen av lyssky økonomiske transaksjoner som peker tilbake på en forhenværende forsvarsminister, åpner landskapet seg for alvor og spenningen skyter fart. Det avdekkes usunne bindinger mellom det vi kan kalle det militærindustrielle kompleks og det hjemlige politiske miljø i bred forstand, noe som igjen har muliggjort hemmeligholdt og høyst problematisk amerikansk etterretningsvirksomhet på norsk jord.

På et stødig, klart og rent riksmål strekker Wekre strikken langt i sine skildringer av tenkemåte og ikke minst praksis i maktens korridorer, hvilken gateadresse de nå måtte befinne seg på, men ikke mer enn at det står til troende. Streken i regningen er den litt bleke og utvendige persontegningen.

Både Hannover og Tønnesen har relativt liten psykologisk sprengkraft til bærende skikkelser å være, og er ikke krisemaksimeringen rundt enkemannen Hannovers datter Juni oppbrukt som (melo) dramatisk virkemiddel? Her gjør nok Hollywood-modellen for å oppnå emosjonell uttelling hos publikum seg for sterkt gjeldende.

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Venneforeninger tjent med full åpenhet

  2. FOTBALL

    Bakke om Start-klare Schulze: – Altfor undervurdert spiller

  3. VERDEN

    Ni nordmenn dro på tur til Krim. Det endte med et russisk PR-sirkus.

  4. VERDEN

    Regimekritikeren ville ikke føye seg. Da tok russiske myndigheter i bruk en velprøvd KGB-metode.

  5. NORGE

    Intern strid i KrF om «plan B» hvis forhandlingene mislykkes

  6. VERDEN

    Kritikerne ville ikke føye seg. Da tok Russland i bruk en velkjent KGB-metode.