Kultur

- Bruker mer tid på fjellklatring enn å utvikle film og TV-serier

Jo Nesbø (53) er akkurat nå en av Hollywoods mest ettertraktede historiefortellere. Men han er kresen, og har allerede avskiltet flere aktuelle regissører på filmen Snømannen.

- Det er ikke slik at forfatteren går til filmen. Det er heller filmen som kommer til deg som forfatter, og akkurat det er det lite jeg kan gjøre med. I den grad filmene blir noe av, og til og med lykkes, tilhører æren ene og alene filmfolkene, sier Jo Nesbø. Foto: Stein J. Bjørge

  • Jan Gunnar Furuly

Listen over prosjekter internasjonal filmbransje ønsker å utvikle basert på Nesbø-historier vokser stadig, men Norges ukronede krimkonge foretrekker heller å henge i en fjellvegg fremfor å bruke masse krefter på å delta i dansen.

— Det er ikke slik at forfatteren går til filmen. Det er heller filmen som kommer til deg som forfatter, og akkurat det er det lite jeg kan gjøre med. I den grad filmene blir noe av, og til og med lykkes, tilhører æren ene og alene filmfolkene, forklarer Nesbø.

I et rolig hjørne på lunstravle Bølgen & Moi på Briskeby i Oslo møter Aftenposten.no suksessforfatteren for å prate om film- og TV-prosjekter.

Han gjør det klart at han de siste årene bare har brukt to-tre prosent av sin arbeidskraft på å jobbe med filmhistorier.

Dilla på klatring

— Jeg sitter ikke og skriver manus eller lange synopsis til historier, men nøyer meg med å lage ideskisser. Manusskriving er det heldigvis andre som gjør. Faktisk bruker jeg langt mer tid på fjellklatring enn å utvikle film og TV-serier, sier han.

Les også

Forrykende ny krim fra Nesbø

Nesbø tegner spontant opp et kakediagram i vår notatblokk som viser tidsbruken det siste året. Reising, rent dagdriveri og klatring utgjør over 60 prosent av den tiden han er våken, mens skriving står for resten.

Slik ser Jo Nesbøs tidsforbruk i våken tilstand ut for det siste året, brutt ned på et kakediagram spontantegnet av forfatteren selv under vårt intervju. Mest tid går med til skriving, reising, klatring og rent dagdriveri. Arbeid med filmprosjekter tar forsvinnende lite plass. Foto: Jan Gunnar Furuly

En av hans siste turer for å få utløp for klatredillaen gikk til Laos. Og bare noen få timer etter intervjuet tirsdag ettermiddag var han travelt opptatt i en klatrevegg i Oslo.

I Hollywood er det eksplosiv interesse for nordisk krim og Nesbø-navnet omfavnes som om det var selve gullåren i et nytt Klondike.

Her er prosjektene filmbransjen vil ha

Listen over prosjektene som er i utvikling er imponerende:

HBO snuser på TV-serie basert på boken og filmen Hodejegerne.

Warner Bros skal lage film med utgangspunkt i den kommende boken Blood on snow med Leonardo DiCaprio som produsent og muligens i hovedrolle.

NBC laget i fjor pilot til TV-serien I am Victor, basert på en ide fra Nesbø, men har foreløpig ikke gått videre med å lage en hel TV-serie av den. Om det vil skje noe videre er helt i det blå.

Middag med Tatum

Det er filmplaner i Hollywood for den nye Nesbø-boken Sønnen , som slippes denne uken. Skuespiller Channing Tatum tok turen til Oslo ene og alene for å snakke med forfatteren, og de to hadde middag sammen mandag kveld. Om det vil Nesbø si minst mulig.

I Norge har 106.000 mennesker kjøpt kinobillett til en barnefilm som er basert på Doktor Proktors prompepulver den siste halvannen uken, og Maipo-produksjonen ligger nå an til å selge over 500.000 billetter denne våren. Neste år kommer oppfølgeren Doktor Proktors tidsbadekar.

Les også

Prompet seg til toppen av kinolistene

TV 2 skal produsere TV-serien Okkupert, basert på en historie av forfatteren, med et plott om at Russland invaderer Norge og overtar styringen av våre olje— og gassressurser.

Og britiske Working Title og amerikanske Universal har planer om å filmatisere boken Snømannen , i det som kan bli den første filmen om politietterforsker Harry Hole. Går dette bra vil selskapene gjerne lage flere filmer på de andre ni Hole-bøkene.

Klausul: Ville ha Scorsese

Opprinnelig var det Martin Scorsese som skulle regissere Snømannen , men han har nå satt prosjektet på vent. Ifølge Nesbø er Scorsese fortsatt med som produsent, og det jobbes nå med å finne en ny regissør. Forfatteren sikret seg klausul i kontrakten om at han har siste ord om dette valget.

— Jeg har allerede takket nei til flere regissører som Working Title har foreslått, forteller han.

- Hvem er de og er det noen norske blant dem?

— Det vil jeg helst ikke si noe om, svarer han og smiler lurt.

Les også

Jo Nesbø-bok blir DiCaprio-film

I 2011 fikk Morten Tyldums Hodejegerne, den aller første filmatiseringen av en Nesbø-bok, bred suksess både i Norge og utlandet. Filmen ble blant annet nominert til en britisk BAFTA. Samme år hadde Magnus Martens spillefilm Arme Riddere en noe mer begrenset reise.

Har bare laget en film

— Hvor viktig er det for deg å jobbe med alle disse film- og TV-prosjektene?

— Nå har jeg jo ikke jobbet med film egentlig, ut over at jeg laget kortfilmen Ferdig mann på ni minutter i 2010 med medregissør Henrik Mestad. I den grad filmene har lyktes, så er det ikke min fortjeneste i det hele tatt. Jeg har bare skrevet bøkene og hatt veldig lite med filmene å gjøre, sier han

- Er det slik at du nærmest motstrebende er blitt dratt inn i filmbransjen?

— Nei, jeg elsker film! Jeg er heller ikke veldig redd for at det skal bli katastrofalt dårlige filmer. Når man ser på film generelt: De aller fleste av dem blir jo dårlige. Vi får bare se de som kommer til Norge, og de som presumptivt skal være gode. Men ikke en gang de er spesielt bra. Så får vi bare lure på hvordan de vi aldri fikk høre noe om egentlig er.

Bruker filmteknikk

- Hva er det med dine historier som gjør at de tilsynelatende passer så godt inn i film?

— Det viktigste er vel at jeg tilhører en generasjon forfattere som er veldig påvirket av og er oppvokst med film. Vi har nok tatt med oss deler av filmdramaturgien og noen av filmens redigeringsgrep over i måten vi skriver bøker på.

- På hvilken måte da?

— Jeg tenker blant annet på den treaktstrukturen man tradisjonelt bruker i film, og som forsåvidt er blitt mer og mer vanlig i romaner. Det er ikke nødvendigvis planlagt, men går automatisk inn i bøkene jeg skriver. Og det er klippegrep man låner fra filmen. Måten man klipper mellom to avsnitt i et kapittel. Ofte tenker man bevisst visuelt slik at om et kapittel avslutter med en interiørscene om natten, vil man gjerne åpne det nye med en scene ute i dagslys. Slik får du klare visuelle skifter selv om du er i en roman, forklarer han.

Nesbøs fire favorittfilmer

Nesbø trekker frem fire filmer som sine klare favoritter:

Francis Ford Coppolas Gudfaren (1972) og Avlyttingen (1974), samt Martin Scorseses Taxi Drive r (1976) og kanskje noe mer overraskende Lee Unkrichs animasjonsfilm Toy Story 3 (2010).

Les også

Norsk prompefilm kan bli storeksport til utlandet

— Det er den eneste filmen fra nyere år som jeg mener har meldt seg på. Det er en helt fantastisk film, både filmatisk, men også som forteller, fra et håndverksmessig ståsted. Det er en blanding av en fortellerteknisk solid forankring i tradisjonen, og en lekenhet som gjør det til en uanstrengt og god fortelling. Den er rørende og så tør den som barnefilm å ha et vendepunkt underveis, hvor du som garvet filmseer er sikker på hva som kommer til å skje. Du tror at det safe, sikre amerikanske fortellergrepet vil komme, det som gjør at alt går opp og at alle kommer til å glise på slutten av filmen. Isteden gjør de fortellingen litt vondere og mørkere enn du hadde forventet. Filmen forteller barn i hele USA at, ja, vonde mennesker finnes. Herlig, gliser Nesbø.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Jo Nesbø: – Ingen kan føle seg trygg på at ikke store maktkamper kan velte en sivilisasjon

  2. KULTUR

    Michael Fassbender: – Jeg har knapt hatt det bedre på en filminnspilling

  3. KULTUR

    «Snømannen» slaktes

  4. KULTUR

    Norske Hollywood-regissører i kamp om å få lage film om Roald Amundsen

  5. A-MAGASINET

    Markerte «Snømannen» slutten på Nordic Noir?

  6. KULTUR

    Netflix stopper Knausgård-film