Kultur

Ny Mytting-suksess etter «Hel ved»

Lars Mytting hadde suksess med sin dokumentarbok om ved. Hans nye roman kan også bli en leserfavoritt.

I bokbransjen er det lett å forveksle bøker med begivenheter. Men noen av dem er faktisk det, og Lars Myttings Svøm med dem som drukner hører til i den klassen.

  • Rune Hallheim
    Rune Hallheim
    Journalist

Bok roman

Svøm med dem som drukner

Lars Mytting

Gyldendal

Escenic-afp000767483-UdjdVAvNCR.jpg

Han har skrevet noe som sannsynligvis er årets mest medrivende roman, en bred fortelling som må kunne kalles hans definitive gjennombrudd som forfatter. Eller, mer presist i dette tilfellet, skjønnlitterær forfatter.

Jeg er blant de 17 norske menn som ikke har fått Hel ved til jul, og blant de noe flere som leste debutromanen Hestekrefter da den kom i 2006. Det var en velskrevet bok, litt enkel i snittet, om nettopp hestekrefter, biler og Gudbrandsdalen. Den fordypet seg i forgassere og ventilseter, asfalt som forsvinner mellom grantrærne og kvinner som går samme veien. Den bar bud om noe som kunne bli til noe, og nå er det faktisk blitt til noe.

Les også:

Les også

Kjærlighet på kubbe

NS-fortid

Historien om Edvard Hirifjell fra baksideveien oppi Gudbrandsdalen som vokser opp på gården hos en bestefar med fortid i NS og Hitlers bataljoner, er skrevet med stø hånd. Edvards foreldre døde da han var tre år gammel, under mildt sagt uklare omstendigheter på en gammel slagmark i Frankrike. Fortielsene er mange, og da bestefaren dør kommer mye for en dag. Mytting tar oss med på en begivenhetsrik runde via Shetland og Skottland mens han nøster i det gamle mysteriet.

Les også:

Les også

- Ved er viktig over hele verden

Den episke romanen sliter alltid med sin forutsigbarhet, med dramaturgien som bestiller neste påfunn fra forfatteren. Denne boken er så velsignet velskrevet at selv de mest vidløftige vendinger blir logiske og akseptable milestener i en kronglete historie. Dypsindig er det ikke, men skarpt nok sett til at verden, og særlig den delen av den som befinner seg i Gudbrandsdalen, trer frem som et tydelig og troverdig dikterunivers.

Manuelt arbeid

Det er ikke mer enn et par uker siden tømrermester Ole Thorstensen i Morgenbladet tok et feiende oppgjør med nedvurderingen av manuelt arbeid. Og denne romanen kan gjerne lese som en oppfølger som henter frem verktøy og teknikker, arbeidsprosesser og snedige håndgrep, men ikke minst priser den intelligensen som ligger gjemt i arbeidet. Slitet er ganske flittig skildret i norsk skjønnlitteratur, fra Hamsun til Uppdal til Per Petterson, men dette er noe annet. Dette er en lovprising av kultiveringsarbeid og skarpslipt verktøy og et løft og en statusheving som er høyst betimelig i et land der man tror at smarttelefonen er det lureste menneskeheten har frembrakt.

Les også:

Les også

Nå er norsk vedhugst blitt mat for satirikerne

Om bestefarens kiste skriver han: "Den funklet i ravgul flammebjørk. I det duse lokalet var den nesten selvlysende. Over den intense bunnfargen slynget mønsteret seg i guloransje tunger, lange og uforutsigbare. Tette strukturer endret form og sprang ut som klør, forskjellig for hver vinkel jeg så kista fra. I lokket var et så vidt synlig rutemønster utskåret, dype forsiringer som fikk lys og skygger til å kaste fram stadig nye valører av farge og glans. Jeg gikk inntil. Hver vinkel på treet var skarp nok til å skjære seg på. Lokket så presist tilpasset at det var umulig å se skjøten."

Oppvekst

Det er fullt mulig å kalle dette en oppvekstroman, og det er endatil mulig å mene at det har vi nok av denslags i den norske bokheimen. Men i motsetning til mange kolleger har Mytting holdt god avstand til sin egen tekst, det er lite som tyder på at mye av dette ligger særlig nært forfatterens egen biografi. Til det er historien for fantastisk. Og han legger nok mer vekt på underholdning og mysterier enn alle vil sette pris på. Det vil sikkert bli brukt mot ham. Men ikke her.

Les også

  1. Svensk suksess for «Hel ved»

  2. Norsk ved-TV vekker oppsikt i USA

Les mer om

  1. Anmeldelse