Kultur

Tankene som ga oss jødeparagrafen

Endelig får vi en ordentlig gjennomgang av hvorfor grunnlovsfedrene forbød jøder adgang til riket.

Håkon Harket tar i sin bok livet av mytene som har unnskyldt jødeparagrafen.

  • Gunnar Kagge

TITTEL: Paragrafen, Eidsvoll 1814

FORFATTER: Håkon Harket

FORLAG: Dreyer

Gjennom tidene har norske skolebarn lært mye om Henrik Wergelands kamp for å få fjernet den famøse jødeparagrafen. Men det har vært liten interesse for å diskutere hvordan paragrafen kom inn i Grunnloven. Det er påfallende hvor liten interesse norske historikere har vist. Både Halvdan Koht og Sverre Steen nøyer seg med små avsnitt i sine klassikere om 1814.

Jødeparagrafen.jpg

Derfor er det på høy tid at vi får en skikkelig studie av hvordan ledende menn som Christian Magnus Falsen, Georg Sverdrup og Wilhelm F. K. Christie kunne ivre for den rasistiske paragrafen. Dette var menn som tok opplysningstidens politiske ideer til Norge.

Grundig

Idehistorikeren Håkon Harket går grundig til verks i Paragrafen . Det tynne kildegrunnlaget fra riksrådsforhandlingene i 1814 stanser ham ikke i jakten på hva Norges fremste menn tenkte om jøder, statsborgerskap og toleranse.

La det være sagt med én gang: Harket gir ikke leserne sine noe gratis.

Men den som arbeider seg gjennom de 400 sidene, får lønn for strevet. Harket tegner et omstendelig og overbevisende bilde av hvilke ideer de ledende embetsmennene hadde med seg til Eidsvoll.

Embetsmennenes rolle

Samtidig tar han livet av mytene som har «unnskyldt» jødeparagrafen. Det var absolutt ikke uopplyste bønders fordommer som lå under.

Om det er sant at sørlandsbonden Teis Lundegaard ropte under debatten at alle som ikke ville ha jøder i landet, skulle reise seg opp, var det ikke utslagsgivende.

Norge hadde allerede en lov mot jødiske innvandrere. Men den inneholdt en god del nødvendige unntak. Jødeforakterne i riksforsamlingen ville ikke bare tette disse hullene, men få et grunnlovsvern mot å åpne dem igjen.

Europeiske impulser

Harket viser hvor disse nedrige ideene kom fra. I 17. mai-talene kommer man vanskelig utenom hvor godt informerte Falsen og hans kampfeller var.

Med rette hylles de for at de samlet liberale og demokratiske tanker fra Europa og USA, for å sette sammen en av tidens mest demokratiske grunnlover.

Medaljens bakside er at de også tok med seg hjem grumset. Håkon Harket har gjort en kjempejobb i å kartlegge hvilke impulser de fikk gjennom lesing, brev og personlige kontakter. Han gir en solid gjennomgang av hva de toneangivende på Eidsvoll visste om «jødespørsmålet» i Europa.

Mangler Middelfart

Grunnlovsfedrene bygget på opplysningstidens store navn, som Friedrich Schiller og Voltaire. De kjente «jødeproblemet» fra Spania, gjennom europeisk historie helt til jødefeidene i København i 1813.

Jødenes mest konsekvente forsvarer på Eidsvoll var prosten Hans Middelfart. Boken om jødeparagrafen ville tjent på å ta med mer om hvilke impulser Middelfart bygget sitt syn på. At det fantes intellektuelle motkrefter er viktig for å sette paragrafens forsvarere i et klarere lys.

Paragrafen er en god påminnelse. Den retter på mange måter opp tidligere historikeres unnlatelsessynder.

  1. Les også

    Norgeshistorien vi helst vil glemme

  2. Les også

    Kun én tater i fellesgraven

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Litteratur

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hva mente Eidsvollsmennene? | Finn Erik Vinje

  2. KULTUR

    Dansk-norsk samliv i 600 år

  3. OSLOBY

    Forsvaret vil selge den fredede krigsskolebygningen i Tollbugata. Byggets fortid er minst like dramatisk.

  4. KRONIKK

    Når ble Norge født?

  5. KOMMENTAR

    «Statuekommisjon» er en elendig idé

  6. DEBATT

    Visste du at Norge har vært Europas største rike? Hans Jacob Orning