Kultur

Kulingvarsel i olje

70 store bilder av himmel og hav og fjell i nord, jubileums- utstilling med slag- ordet «Olje mot olje». Karl Erik Harr maler mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

Havområdene og landskapet i nord er utrolig sårbart, men vi bare fortsetter å spy ut CO{-2}. Karl Erik Harr rister på hodet, maler og signerer sin protest – «Olje mot olje». Her foran bilder fra klippene på Bjørnøya.
  • Trygve Indrelid (foto)

Monumentalt vakre galleri F-15 i Alby gods på Jeløya ved Moss er igjen arena for norsk nasjonalromantisk og naturalistisk landskapsmagi, når det nordnorske uværets grand old man, Karl Erik Harr, nylig 70-års feiret, blåser inn i salene med 70 voldsomt sjøskummende og fjellruvende oljemalerier, de aller fleste helt malingsferske.

Slik han gjorde det i samme klassiske saler for ti år siden. Én etasje med Nordishavet og drivisen, med Bjørnøya, Svalbard og Hopen i stiv kuling og en sjelden gang i havblikk, og én etasje med den Harrske drømmen om Nord-Norge: fjord, fjellside og morgenlys, sjarker, nordlandsbåter, naust og fjæresteiner. Vestfjorden, Lofotveggen, Træna, Stamsund, Kabelvåg, Lopphavet, Stetind – og selvsagt fra egne Kjerringøy-trakter.

For første gang en slags politisk utstilling, bekrefter Harr, nesten forbløffet, men ivrig der han står og signerer i fine oljestriper, legger siste fjellstøe hånd på verkene, malerkaskett på hodet og iført kittelen overmalt i 40 år.

– Ufrivillig

– «Olje mot olje» er et bra slagord, humrer han. –Jeg var aldri interessert i politisk kunst, jeg har holdt på med mine landskaper, det har holdt. Men nå har jeg nærmest ufrivillig havnet i debatten, i det aktuelle!

Fra utsiktspunktene på Kjerringøy, fra sine røtter i Harstad og hele Nord-Norge og fra atelieret i Frognerveien tordner nå den milde maleren. Oljeboringsplanene i nord er livsfarlige, mener han. Særlig i Lofoten og Vesterålen.

– Jeg har virkelig sett denne naturen, og mye av den som ingen har sett. Han peker på bilder med forrevne klipper på Bjørnøya og ved værstasjonen Hopen øst for Svalbard, der det bor fire forskere og noen hundre isbjørn. Dit var han med kystvaktskipet «KV Senja» for et par år siden, som alltid utrustet med palett, oljetuber og lerretspreparerte plater. For å ta ned landskapet der og da. Som i gamle dager. –Strabasiøst. Ikke så mange som orker det lenger, tror Harr og gliser i skjegget.

– Det er denne fascinerende naturen man nå er villig til å gamble med. All fornuft forteller oss at vi må ikke bore etter olje her.

– Lofoten, sier han og er hundrevis av sjømil sørover igjen. –Et eventyrland og et fabelland som må vernes. Som har inspirert kunstnere i hundrevis av år, med en helt unik kultur og natur. Vi kan kanskje utvinne olje noen steder i Barentshavet. Men ikke i Lofoten. Som torskens fødested er dette havområdet for sårbart.

– Du kan aldri være sikker på at noe ikke går galt, sier han og fnyser av politikere som sier «ikke hos oss», og mener de har kontroll og tar forholdsregler. –Det er umulig! basunerer denne malerkunstens nordlandske trompet – han som har gitt nordmenn i alle aldre sinnbildene til Hamsuns mysterier og fabler og til beretningene om herr Petter på Alstadhaug, i bokverk etter bokverk.

Klangbunn

Arbeidsmirakelet Harr har på kort tid produsert alle disse utgavene av vår felles nordnorske drøm. Hans Harrske blikk er filteret, respekten for og kjærligheten til landskapet.

– For meg blir landskap på et vis selvportrett, nikker han. –En klangbunn for den du er og det du tenker. Landskapsbildet ble jo erklært dødt og maktesløst allerede på 60-tallet. Men for meg er det en evigvarende tilstand. Jeg har faktisk sett, sittet og sett, og sett. Vært der ute, i over 40 år. Det glimter i havblå øyne.

Bølger

Montert på gulvet i midtrommet nede ligger også 28 oljeskisser, dem lager Harr på stedet. Havområder i nord, men også i sør, fjordtarmer og strender, i storm og stille. Det handler om å gjengi bølgene i storm og havblikk, skumtoppene, bølgekammene og lyset som glimter i pålandsvær. –Studiene er en idébank, et utgangspunkt og en støtte for arbeidet i atelieret. For å holde på det spontane.

Tradisjon, disiplin og godt håndverk er hedersord for Harr, som trekker linjer fra fortidens kunnskap og mestere frem mot sin oljeprotest i 2010. Det er Balke og Friedrich, men også mestere som marinemaler Carl W. Barth og kanskje særlig russiske Ivan Aivazovsky. Og, jovisst, den store briten, Turner. –Han er jo storartet, men jeg ser ikke for mye på stormbildene hans, regnbuefargene. Jeg er født i en mye karskere natur, ler han.

En Harrsk natur, tenker vi.