Kultur

Det spøker på Youngstorget

Salen er Folketeatrets hjerte, med hele 1400 sitteplasser og Oslos største dreiesene.

Se også video: Christian Ringnes og hans Eiendomsspar kjøpte Folketeaterbygningen på Youngstorget i 2006. Til rehabiliteringen ble Mellbye Arkitekter AS hyret, som også hadde ansvar for Ekebergrestauranten.

Arkitektene Morgenstierne & Eide tegnet den Art Deco-inspirerte bygningen og dens passasje i 1926, en slags norsk, kastrert skyskraperarkitektur med referanser til Empire State Building i New York. Ved oppføringen i 1934 ble kallenavnet «skyskraperen» raskt tatt i bruk.

Tilbakeføring.

Riksantikvaren har fremdeles fredningsvedtak til behandling, men under rehabiliteringen og ombyggingen er bygningen behandlet som om fredningen er en realitet: Eksteriøret er urørt, selv om passasjen er bygget inn for å kunne varmes opp. Interiøret har gjennomgått en forsiktig tilbakeføring til et opprinnelig uttrykk, i tett samarbeid med Byantikvaren. Gulv, håndløpere, lamper og annet er i hovedsak bevart.

Ved å utnytte ikke-fredede arealer har man økt servicefasiliteter. I tillegg har arkitektene lagt vekt på å utnytte friarealene rundt salen og balkongen til barområder: Folketeatret rommer nå hele ni barer, inklusive to såkalte champagnebarer.

I pressemeldingen kan vi lese at «Oslo får sitt svar på Broadway og West End». Man har utvilsomt tilpasset seg en konsumpreget underholdningskultur – det er i hvert fall ikke vanskelig å se for seg busslaster av publikummere på musikaltur til Youngstorget.

Burgunder.

Den opprinnelige lysekronen stråler fra salens tak i all sin skinnende, nyforgylte prakt. 1400 gjester får lett plass på avrundede stoler, trukket med burgunderfarget plysj. En av Oslos største teatersaler har Oslos største dreiescene. Under denne befinner restauranten Folk seg.

Også det verdig-forlorne inngangspartiet er oppgradert, og ovenpå har man bevart Per og Guy Krohgs veggdekorasjoner. Gulv, mosaikkvegger og lamper er grundig rengjort. Andre steder måtte man finne frem til opprinnelige fargeflater, eller fortolke disse. Det må sies at den gjennomførte fargeholdningen fortoner seg både dristig og avstemt.

Det nye Folketeatret fremstår som en prisverdig satsning innen det kulturhistoriske felt – takket være eier og arkitekt. Det må imidlertid sies at rehabiliteringer produserer ambivalenser. Tilbakeføringen til 1930-tallsstilen, innebærer for eksempel at historien nærmest fordufter fremfor å forsterkes. Alt som har skjedd i tiden mellom 1934 og 2008, er jo borte – som om årene aldri har eksistert.

Slik kan man spørre hvorvidt fredning og rehabilitering bidrar til å fremme autentisitet. Er Folketeatret i stand til å markere distinksjonen mellom det gamle og det nye, som må være et hovedpoeng ved bevaring?

Sant og falskt.

Kanskje er ikke det opprinnelige så ekte som man gjerne ønsker å tro, men snarere uløselig knyttet til en rekke forutsetninger og forestillinger. Har det ikke skjedd så mye interessant og bevaringsverdig i bygningens nesten 75-årige historie?

Vernefeltet generelt synes omgitt av tvetydighet og usikkerhet rundt hva som er sant og hva som er falskt; hva som er begynnelsen og hva som er slutten; hva som er originalt og hva som er tilført underveis. Her forholder vi oss til både Morgenstierne & Eide, en rekonstruksjon av deres samtid, samt Mellbye arkitekters fortolkninger av det som var.

Noen avgjørelser bidrar også til at helhetsinntrykket skurrer. Nok en gang vil Christian Ringnes eksponere sin private, og ikke alltid like sikre, smak i det offentlige rom, blant annet med en planlagt vegg for Nerdrums kunst og tre Memphis-divaner i 1980-tallets mest stilsiterende postmodernisme.

Uten nostalgi.

Omgang med historiens bygningsmasse utgjør en evig utfordring, og eksemplene på interessante intervensjoner er mange – som Sverre Fehns Arkitekturmuseum på Bankplassen og Jensen & Skodvins DogA i den gamle transformatorstasjonen i Hausmanns gate. Disse viser to helt ulike måter å tenke nytt innenfor noe gammelt, uten å henfalle til nostalgi og stilisering.

LOTTE SANDBERG

Folketeaterbygningens trappeoppganger er forsiktig oppgradert.
Tilbake til 30-tallet.
Dersom navnet på baren henviser til veggdekorasjonene av kunstnere Per og Guy Krohg, bør feilstavingen rettes.
På dametoalettet er dørene dekorert med nærbilder av ballettdansere.
Skulpturer og lamper gir stemninger i Folketeatret.