Kultur

Norske forskere nøler med blogging

Svenske akademikere tar steget ut i blogg-sfæren. Deres norske kolleger kvier seg.

Utvalget av norske forskerblogger er foreløpig begrenset

  • Forf>
  • <forf>rolv Christian Topdahl<

At forskere irriterer seg over journalister, er viden kjent. Omkvedet er gjerne at journalister forenkler og populariserer kompleks forskning. Løsningen på denne media-frustrasjonen kan imidlertid være enkel: vitenskapelig blogg.

–Man hører ofte klager fra forskere på at arbeidet deres blir feilaktig fremstilt i media. Når du blogger, kan du imidlertid gjøre alt selv, du kan nå offentligheten på dine egne premisser, sier Olav Anders Øvrebø, frilansjournalist og redaktør i nettavisen Vox Publica.

Muligens er det nettopp dette svenske forskere har funnet ut. I en artikkel i det svenske magasinet ETC. kommer det frem at stadig flere svenske forskere tar etter sine amerikanske kolleger og driver forskningsformidling gjennom vitenskapelige blogger. De svenske forskerbloggene er mangedoblet, ifølge magasinet.

Etterlyser flere.

Jill Walker Rettberg er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen, og ga i juni ut boken Blogging. Hun driver også sin egen blogg jill/txt, og skulle gjerne sett at flere kollegaer tok etter.

–Mitt inntrykk er at norske forskere er litt beskjedne, men det er vanskelig å si hva det skyldes. Jeg kjenner til et 20-talls norske forskerblogger, mens det finnes et par tusen blogger om strikking. Som håndarbeid er forskning et felt hvor man jobber mye alene, men hvor man har nytte av å få tilbakemelding – noe blogging kan bidra til. Da jeg startet bloggen min i 2000 var folk fryktelig skeptiske, men det har bedret seg, sier Walker Rettberg, som selv har mellom 700 og 1000 besøkende daglig på bloggen sin.

–Bloggen min fungerer som faglig formidling, og holder meg oppdatert på annen forskning rundt om i verden. Den blir et supplement til forskerkonferanser og lignende, sier hun.

Walker Rettberg sikter til det interaktive ved blogger, hvor forskere både kommenterer hverandres innlegg og linker til hverandres blogger.

–Det heter jo at man på internett er berømt for 15 personer. De mest leste bloggene handler om ett spesifikt tema, sier hun.

Økonomi.

–Et felt som gjør seg veldig som blogg, er økonomi. Kroneksempelet på det er bloggen til årets nobelprisvinner Paul Krugman, som er veldig godt besøkt. Og nå som kunnskap om økonomi er veldig etterspurt, har norske forskere muligheten til å formidle den kunnskapen, sier frilansjournalist Øvrebø. Krugman blogger for øvrig ikke bare om økonomi, men vier også plass til en velkjent forskerøvelse: mediafrustasjon.

Noen grep er imidlertid tatt. I høst etablerte nettstedet forskning.no sin egen blogg. Frilansjournalist og blogger, Bente Kalsnes, var foredragsholder da nettstedet lanserte bloggen.

–Blogging kan være et veldig godt verktøy for akademia fordi man kan lufte ideer, teste argumenter og knytte relevante forbindelser til hele verden, sier hun.

Skepsis.

–Jeg har fått inntrykk av at norske akademikere er litt skeptisk avventende. Og jeg tror grunnen er dette kladdebokpreget ved blogging, at ting ikke er helt ferdig uttenkt og perfeksjonert, sier Kalsnes, og kommer med følgende oppfordring:

–Norske akademikere må innse at blogging kan ha verdi i deres eget arbeid, og ikke bare se på det som et tidssluk. Via blogger kan forskere teste ut sin egen forskning og få tips om kilder og problemstillinger. Blogging kan gjøre forskningen bedre, rett og slett!

Martin Ystenes, kjemiprofessor ved NTNU, driver bloggen «Sprøytvarsleren», hvor han formidler det han mener er feil – «sprøyt» – i media. Han vedgår at forskere ofte irriterer seg over journalister.

–Av og til skriver journalister om ting han/hun ikke vet noen ting om. Det kan være respektløst, sier han.

–Er det ikke da bedre å starte en forskerblogg og ta kontrollen selv?

–Med blogg får man en leserkrets, men den er begrenset. Skal man nå ut til nye lesere, bør man bruke de «normale» media. Blogger kan ikke erstatte det, sier Ystenes, som likevel skulle ha sett flere forskerblogger.

–Selvfølgelig skulle flere forskere drevet blogger, men man kan ikke forvente det av dem. Forskere bruker allerede mye tid på formidling, sier kjemikeren, som heller ikke har særlig tro på bloggens potensial som kritisk forum.

–Jeg tror ikke de som blogger får så mye tilbakemelding. På en blogg la jeg merke til at nøyaktig samme antall folk ga tilbakemelding på innleggene. Blogger har egne miljøer som følger med, men når ikke ut over disse miljøene, sier Ystenes.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Med ny teknologi kan hvem som helst få Trump til å si

  2. KULTUR

    Praktisk, men skrekkscenarioene står i kø. Også teknologitoppene vil at ansiktsgjenkjenning skal reguleres i USA.

  3. VITEN

    «Det er få forskere som anstrenger seg for å skrive lesbart»

  4. KULTUR

    Nesten halvparten av nordmenn stoler ikke på forskning: – Alarmene bør gå.

  5. VITEN

    Det raske tempoet i koronaforskningen er ikke bare positivt

  6. KULTUR

    Høyre og Ap bruker dine likes for å engasjere deg