Kultur

Den nye skapelsesberetningen

– Det er unge mennesker som dere som gjør meg så trygg på at Amerikas beste dager fortsatt er foran oss, sa Obama.

Ny teknologi kombinert med delekultur og nettets muligheter har gjort <i>Maker Movement</i>, eller skaperbevegelsen om du vil, til gutten i røyken. Her fra Mini Maker Faire på Teknisk museum i fjor. Sjur T. Fredriksen

  • Joacim Lund
    kommentator

Ved siden av ham sto en 14-åring fra Arizona som hadde bygd seg en diger kanon for marshmallows. Tilsynelatende en dustegreie,men presidenten tok ham på det største alvor.

14-åringen representerte en verdensomspennende bevegelse av stor betydning. Han var en skaper.

Generasjonsskifte

For noen år siden så jeg en dokumentarfilm om den nå 92 år gamle oppfinneren Arnold Selnes. Herlig, fargerik fyr. I en overfylt leilighet i Oslo viste han frem ting han hadde laget. En musefelle som ikke dreper musen, men kaster den ut av vinduet ved hjelp av en katapult, for eksempel.

Les også

De tjener millioner på en liten lommebok

Selnes er en maker. En skaper, bør vi kanskje si på norsk. Men det er én viktig forskjell mellom Arnold Selnes og hans unge likemenn. For hans generasjon har det vært nesten umulig å få omsatt gode ideer i produkter i butikkhyllene. For maker-bevegelsen, eller skaperbevegelsen, om du vil, er det lett som en plett.

Joacim Lund

Det siste innlegget på Arnold Selnes’ blogg er fra desember 2012. Der uttrykker han en dyp skuffelse over norsk industri. Dagens skapere gjør ikke det. De gir blaffen i industrien. De trenger den ikke.

Langt fra idé til marked

I boken Makers: The new industrial revolution forklarer Chris Anderson hvilke mekanismer som har utløst skaperbevegelsen, og hvorfor den er så viktig. Han peker på at det tidligere har vært en rekke flaskehalser på veien fra oppfinnerens idé til butikkhyllen.

Noen måtte ha stor nok tro på produktet til å finansiere en produksjon. En fabrikk måtte produsere det. Så måtte noen tro nok på det til å selge det. Og hvis alt klaffet, ville kanskje noen gidde å markedsføre det også, slik at noen i det hele tatt fikk nyss om at det fantes.

Det var dårlige tider for folk som Arnold Selnes. Oppfinnelsene nådde sjelden frem til markedet. Og som om ikke det var nok, kom den digitale revolusjonen.

En verden utenfor skjermen

På 1980— og 1990-tallet så det ut til at alle kreative hoder var opptatt med å skape den digitale virkeligheten vi lever i i dag. Fascinasjonen for å mekke og skru på fysiske ting dalte, og dermed har de siste tiårenes innovasjon handlet mye om nettets iboende muligheter.

Les også

Mannen bak TV2s grafikk får 17 mill.

Silicon Valley har pumpet ut nyetableringer. Sosiale medier. Billeddelingstjenester. Datesider. Men nettet har ikke bare vært et eventyr for gründere med dollartegn i øynene. Det har forandret livet for hver enkelt av oss – og gitt liv til en verdensomspennende demokratibevegelse. Spesielt med tanke på muligheten til å ytre seg.

Meningene dine kan publiseres i sosiale medier. Skriver du en bok, kan du publisere den selv. Det samme gjelder musikk, film eller hva det skal være. Hver enkelt av oss har større muligheter enn tidligere. Ikke rart at vi er fascinert av det digitale. Men verden er større utenfor skjermen. Mye større.

Bits og atomer

Vi spiser fortsatt mat, har på oss klær og kjører biler. Da MIT opprettet et senter for bits og atomer, for å studere forholdet mellom den digitale verden og den fysiske verden, kastet en rekke tenkere seg over det med stor iver.

De fant ut at en av de største endringene i vår digitale adferd det siste tiåret er økningen i tid vi bruker på amatørinnhold. På YouTube, Facebook, Pinterest, Twitter, Instagram, Snapchat og en haug andre greier. I prinsippet kan du konsumere innhold døgnet rundt uten å være innom noe som er beregnet på massene.

Det som passer for massene, passer ikke nødvendigvis for deg. Vi godtar ikke lenger at ting bare er som de er.

Koblet sammen med billig datakraft, gratis verdensomspennende kommunikasjon, billige 3D-printere, kollektive verksteder (maker spaces), finansieringsnettsteder som kickstarter.com og utsalgssteder som etsy.com, har det fungert som bensin på bålet for skaperbevegelsen.

Delingskultur

Fysiske produkter begynner som design på en skjerm. Det som lastes opp, kan lastes ned. Et av prosjektene som vises frem på Maker Faire Oslo på Teknisk museum i helgen, er et hus. Tegningene ligger allerede på nettet, helt gratis. Har du en fres, kan du laste dem ned og bygge det samme huset.

Les også

Hva kan du bruke denne bindersen til?

På South by Southwest i Texas i mars overvar jeg et foredrag som viste hvordan en skaper hadde konstruert en armprotese som kunne lages på en billig 3D-printer. Tegningene ligger på nettet. Nå kan enhver med en 3D-printer og litt god tid, uansett hvor i verden, printe ut proteser til alle som måtte trenge det.

OK, en skal være varsom med å bruke begrepet revolusjon, men her bør lukten av fugl være påtrengende for alle.

Demokrati, schmemokrati

Når sant skal sies, har vi kanskje hatt en overdreven tro på hvor stor betydning innovasjon vil få får demokratiseringen av samfunnet. Hvem som helst kan lage musikk på gutterommet og distribuere den direkte til publikum, men det er fortsatt de store plateselskapene som har bukten og begge endene.

I filmbransjen regjerer fortsatt de store filmselskapene. De store bokforlagene regjerer bokbransjen, og de tradisjonelle mediene setter fortsatt dagsorden, til tross for bloggere og sosiale medier. Vil skaperbevegelsen demokratisere produksjonen av fysiske gjenstander?

Les også

Kim Kristians skoleprosjekt åpner dører verden rundt

Det er for tidlig å si. Men det er nok ingen overdrivelse å si at den allerede pågående digitale revolusjonen for alvor har nådd fysiske gjenstander.

Lek og lag

Akkurat som nettet demokratiserte utviklingen av programvare, er digitale verktøy, 3D-printere og fresemaskiner i ferd med å demokratisere innovasjon innenfor fysiske produkter. Alle kan prøve seg, og veldig, veldig mange gjør det også. Kjerneverdiene i skaperbevegelsen handler om at mennesket må skape for å være helt.

Om å dele det du har skapt med andre. Om å delta og omfavne forandringer. Og ikke minst om å leke. Lek er den raskeste, sikreste og ikke minst morsomste veien til innovasjon.

Er det noe vi vil få bruk for når oljen tar slutt, er det nettopp det.

En robot som fordeler lønnesirup på pannekakene er kanskje ikke spesielt praktisk eller nyttig, men kan føre til viktig innovasjon på andre områder. Sjur T. Fredriksen

Stormtroppene ønsker velkommen til Maker Faire Oslo på Teknisk museum i helgen. Sjur T. Fredriksen

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    «De kan med noen tastetrykk ta livet av selskaper og produkter. Er du beredt?»

  2. KULTUR

    Guide: Her er museene som ikke er «stengt»

  3. MENINGER

    Kjetil Røed: - Det er skremmende lite refleksjon rundt Pokémon Go

  4. KRONIKK

    Skjermforbud er ikke svaret for skjør ungdom

  5. DEBATT

    Den digitale revolusjonen utfordrer de norske verdiene

  6. KULTUR

    Digitale fellesskap blomstrer i karantenetiden: – Vi har en stor fordel nå