Kultur

- Burde hatt bilder

  • Forf>
  • <forf>per Kristian Bjørkeng <
  • Det er beklagelig, men ikke overraskende, at Nasjonalgalleriet ikke forlengst har sikret seg Aksel Waldemar Johannessen, sier kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke.

Professoren ved Universitetet i Oslo er blant de få i det norske fagmiljøet som har trykket Aksel Waldemar Johannessen til sitt bryst. Nasjonalgalleriet har i dag bare ett bilde, et selvportrett, som Storm Bjerke mener ikke er av særlig kvalitet. Han tror kunstneren hadde hatt en helt annen gjennomslagskraft også her til lands, dersom galleriet hadde tatt imot tilbudet det fikk i 1992 om å motta noen av hovedverkene til kunstneren.

— Barbarisk.

— Et verk som "De Fredløse" er et kjempearbeid. Uansett hva man måtte mene om selve verket er det et veldig interessant arbeid med referanser som er nesten ukjente i samtidig norsk kunst, mener Storm Bjerke. Han påpeker at det alltid er svært vanskelig å få en ukjent kunstner inn i kanon. - Men noe av årsaken til at han er blitt avvist ligger nok også i kunstnerens enorme råhet. Noen av bildene er så rå og barbariske at de virker støtende på den gruppen av profesjonelle som har hatt dominerende posisjoner i Norge, og som har preget Nasjonalgalleriet veldig sterkt. De er del av en veldig forsiktig, klassisk tradisjonen hvor man har vært opptatt av hva som er vakkert og hva som sømmer seg. Det er jo typisk at en som meg, som står utenfor, har en annen type sympati for kunstneren. - Men Munch har jo til dels svært rå tematikk i sine bilder, og han er jo akseptert som vår største kunstner, også av Nasjonalgalleriet?- For verden utenfor Norge er Munch typisk norsk. Men vi som er på innsiden av miljøet vet at han er helt utypisk.

Nasjonalgalleriet.

Storm Bjerke mener Nasjonalgalleriet burde hatt noen av de mest sentrale arbeidene. Han mener bildene til Johannessen har en utpreget fascinasjonskraft.- Det som slår en er at kunstnerskapet er veldig labilt. Derfor er han veldig vanskelig å vurdere. Han var en bipolar person som svingte enormt. På den ene siden har du ofte groteske og monumentale bilder som behandler svære temaer som sex, vold, prostitusjon, alkoholisme og krig. På den andre siden har du idylliske og intime arbeider, sier han.Siden ingen av de etterfølgende kunstnergenerasjonene har sett Aksel Waldemar, har han ingen virkningshistorie. Dette er ofte målestokken kunsthistorikere vurderer verdi og betydning fra, og også derfor er han vanskelig å vurdere.

"Missing link".

— Han har åpenbart hatt et veldig selvstendig grep. Arbeidene minner ikke om noe annen norsk kunst i samtiden. Vi ser litt Munch, kanskje litt Henrik Lund og Henrik Sørensen, men dette er bare impulser han har fått. Du kan se at han ikke har vært elev av noen. De sterkeste impulsene ser det ut som han har fått fra tysk satirisk kunst. I tillegg er han veldig tidlig ute. Uttrykksmessig er dette bilder som egentlig burde vært malt 5-10 år senere, sier Storm Bjerke. Johannessen har vært omtalt som en slags "missing link" mellom ekspresjonisme og sosialrealistisk kunst. Storm Bjerke peker på at i kunstnerskapet gjelder også det selve utførelsen.- Han har et veldig imponerende grep på anatomi. Enkelte bilder er raffinert malt, mens andre er gjort veldig røft. Storm Bjerke mener det er svært interessant att han iscenesetter seg selv i bildene. I de to bildene hvor han maler en prostituert og barna hennes som er hjemme og venter, plasserer han sitt eget ansikt på et av barna.- Selviscenesettelse er jo noe som først gjør seg gjeldende med postmodernismen?- Nettopp. Jeg hadde forventet at flere koblet dette til verkene da de ble gjenoppdaget på 90-tallet. Denne selviscenesettelsen kan ha sammenheng med at han selv var nært knyttet til Det Norske Teatret, mener Storm Bjerke.

  1. Les også

    Er disse for dårlige?

Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke. Foto: Engen, Joronn Sagen