Kultur

En oppskalert Sondre Lerche

Gir ut et dobbeltalbum preget av kreativt overskudd.

Sondre Lerche går høyt og utfordrer seg selv med «Avatars of love».
  • Eivind August Westad Stuen
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

Ny uke, og en ny Sondre å skrive om. Sist var det Justad, denne gangen er det Sondre Lerche som har kommet med nytt album. Etter suksessen med kritikerroste «Patience», flesker han like så godt til med et saftig dobbeltalbum. Nesten halvannen time med musikk.

Det har garantert vært et utfordrende prosjekt, men den særegne popartisten drar det i land med stil.

Stort format

Allerede andre spor viser for fullt den nye siden av artisteriet. Singelen «Dead of the night» varer i ti minutter og har et dynamisk lydbilde som bygger seg opp og ned i takt med Lerches følsomme vokal. En mektig låt.

Det store formatet betyr ikke at bergenseren er blitt progrocker. Dette er gjenkjennelig Lerche, men i et oppskalert uttrykk. Kassegitar og vokal legger grunnlaget, omgitt av orkestrale innslag og fengende popproduksjon. En variert låtsamling som tidvis lyder svært. Han leverer ofte lavmælt og avslappet i et musikalsk landskap et sted mellom jazz, retropop og drømmeaktig filmmusikk, mens noen mer spretne spor dukker opp i andre halvdel.

Les også

Går inn i ukjente rom

Jeg mener det finnes ytterst få dobbeltalbum som ikke hadde tjent på å bli trimmet ned til «vanlig» lengde. Heldigvis utnytter Lerche formatet klokt. «Avatars of love» er mer som et ordinært album hvor de 14 sporene får mer rom til å strekke på beina. Flere av dem krysser seksminuttersmerket.

Dette gir dem mulighet til å utvikle seg i interessante og dynamiske retninger, som godbiten «The other side of ecstasy». Det kan også gjøre at enkelte av låtene fremstår som litt vel mye av det gode, men jeg synes Lerche i det store og hele leverer sterkt. Albumet går sjelden på tomgang.

Gode hjelpere

Tematisk er Lerche påvirket av å komme hjem til Norge etter 15 år i USA. Hjem til pandemi og nedstengning. Det har åpenbart gitt rom for både selvrefleksjon og kreativt overskudd.

Så er det heller ikke bare Lerche selv som står for moroa. Med på laget er et par celebre gjester, samt en gjeng svært dyktige musikere. Her dukker navn som Matias Tellez, Felicia Douglass (fra indiebandet Dirty Projectors) og Kjetil Møster opp. Alle bidrar til å blåse liv i de rolige komposisjonene.

Les også

Sprenger popmusikkens rammer

På «Magnitude of love» har han fantastiske Mary Lattimore med på harpe. En artist flere burde lytte til. Hun passer perfekt inn her. Og platen avsluttes av en duett med selveste Aurora. «Alone in the night» har en nostalgisk kvalitet det er lett å la seg sjarmere av, og den blir et fint punktum etter det musikalske overflødighetshornet.

Ellers er «Now she sleeps beside me» en favoritt. En vakker låt som har noe fra Leonard Cohen over seg. Taktfaste strykere og baktepper av myke tangenter skaper et perfekt rom for Lerches selvsikre vokal. Mot slutten av låten bygger strykerne seg opp til en dissonant forløsning, før de glir tilbake til utgangspunktet. Stilig.

Les også

Gnistrende «hverdagssoul»

Pusher grensene

«Avatars of love» er en behagelig lytteropplevelse, full av lag å dykke ned i. Lerches overskudd og energi gjør at halvannen time ikke virker som en evighet. På en måte minner det litt om det Odd Nordstoga gjorde med «Pilegrim». En artist som pusher egne grenser uten å miste særpreget.

Noe langdrygt kan det allikevel bli til tider. Selv om produksjonen er spennende og variert, føles enkelte øyeblikk som at de holder på litt vel lenge eller at de ligner for mye på det som kom før. Dette tilhører heldigvis sjeldenhetene.

Er du i humør for en ekstra stor dose Sondre Lerche, er dette et spennende slipp.

Vår vurdering:

5 av 6

Klassisk

Nyhetsbrev Annenhver uke deler Maren Ørstavik anmeldelser, tips og nyheter fra den klassiske musikkens verden, både i inn- og utland.

Les mer om

  1. Musikkanmeldelse
  2. Sondre Lerche
  3. Musikk
  4. Pop (musikk)
  5. Aftenposten Lørdag