Kultur

Språket vårt: Tynne greier

En tidligere idrettstrener og nåværende TV-kommentator har ryggrad til å sette seg ut over advarslene i det gamle visdomsordet om at «det er vanskelig å spå, især om fremtiden».

Per Egil Hegge Foto: Aftenposten

  • Per Egil Hegge

Derfor inngår han stadig veddemål hvor han ikke bare setter penger på spill - han gir også løfter om selvpålagte straffemetoder hvis spådommene ikke slår til. Drammens Tidende brakte en oversikt over disse dristighetene gjennom årenes løp, og den poetiske overskriften lød: «Stor i kjeften - igjen.» Ikke noe å utsette på det, språklig eller journalistisk, men så kom det: «I 2010 var N. nok en gang på tynt vann, da han lovet» osv.

Tynt vann er selvsagt bare noe skvip og svineri, eller i det minste en skuffelse, for de mange som forlanger sterkere saker eller skarpere lut. Men i slike sammenhenger er det nyttig å huske at faste uttrykk heter akkurat det fordi de er faste; man skal helst ikke forsøke å forbedre dem. Hvis en person er i en risikabel situasjon, sier vi gjerne på norsk at vedkommende er på tynn is. Det behøver ikke å stå om livet, ofte er det tale om faren for å dumme seg ut ved å ha skrytt på seg større kunnskaper enn man har. På tynn is kan man derfor havne også i den tropiske sommeren som de norske klimaendringene så ofte overrasker oss med; det er et uttrykk som brukes overført. Det er ikke helt det samme som å være på glattisen, på den kan man (gå over) ende både i konkret og overført betydning.

Les hele saken med abonnement