Paradis på vidda

Fra det samiske språkområdet er Rawda Carina Eiras sanselige reinsdyrpoesi nominert til Nordens viktigste litteraturpris.

Fra det samiske språkområdet er det nominert en bok som knapt kunne vært mer representativ: Det er livet på vidda som skildres i den smektende og sanselige samlingen løp svartøre løp .Norsksamiske Rawdna Carita Eira (41) har tidligere skrevet sangtekster for Mari Boine og er dramatiker ved det samiske nasjonalteateret i Kautokeino. Gyldendal har på forbilledlig vis utgitt løp svartøre løp som en tospråklig bok.

”jeg strøk den myke / kalvemulen / med blodige hender / og / slapp ham fri”.

Eiras diktdebut er en hommage til reindriften og tradisjonsrike ritualer. Midt i alt det mytiske skaper den særpregede kosten en jordnær realisme. Det går i margbein, fjellsyre og kaffeost.

Diktene er holdt i en åpen, luftig og positiv stil. Slitet – og romantikken – på vidda stilles opp mot den striglede sivilisasjonen. Kontrastene grenser mot det opplagte, men når man tenker slik, gjør Eira ofte en uventet vending.

Bokens største overraskelse ligger i kjærlighetsdiktene. Ved første øyekast ser det ut som om det unge jeg-et henvender seg til en gutt. I stedet er det den utvalgte kalven svartøre hun besynger. Slik får kjærligheten en animalsk dynamikk, og blir det mest fortettede bilde på den samhørigheten med naturen som Eira insisterer på.