Signe Dons
Jeg har hatt manuset med meg mye lenger enn i andre perioder. Regissør Anne-Karen Hytten var ganske fortvilt og sa at jeg måtte kutte navlestrengen. Men jeg sa nei! Jeg tror hun var inne hos teatersjefen og sa at vi måtte utsette premieren.
Jeg fant ikke lettheten i stoffet. Det var så deprimerende. Så skjedde det noe utrolig på premieren. Det var magisk underlig. Det var som det gikk av en svart hette. Jeg hadde gjennomarbeidet stoffet. Jeg var klar!
Jeg lå med hodet i hendene på scenene og sa til meg selv: «Herregud, dæm sier at æ e god. Ja ja. Da får du for faen bevise det for dæm, da, Krigsvoll.» Så gikk teppet opp.
Regissøren kom inn i garderoben etterpå og lurte på hva som hadde skjedd. Hun hadde aldri sett noe slik før. Men jeg hadde funnet lyset i stykket. Jeg hadde klart å endre Winnie fra en selvmedlidende tilstand til ekte liv.
Kultur

Anne Krigsvoll: Håpet noe skulle skje så hun slapp tre forestillinger på rad. Så kom koronaen.

Anne Krigsvoll grudde seg voldsomt til forestilling tre dager på rad i mars og ønsket noe skulle skje så det måtte avlyses. Hun fikk mer enn hun håpet på.

  • Kristin Storrusten
    Kristin Storrusten

Lykkedager hadde premiere på Nationaltheatret i februar til storartede kritikker. Stykket, skrevet av Samuel Beckett i 1961, handler om ekteparet Winnie og Willie. Winnie sitter fast i en stor sandhaug midt på scenen. Willie synes knapt.

Det er Winnie som forteller om hva hun har opplevd, trekker ut gjenstander av vesken og betrakter dem – slik hun betrakter livet sitt. Som i Becketts mest kjente stykke Mens vi venter på Godot skjer det ikke mye, men desto viktigere er replikkene og spillet til skuespilleren.

Les hele saken med abonnement