Kultur

Kritiske til Øyas bruk av frivillige

De selger øl, rydder området, rigger opp utstyr og frakter artistene fra flyplass til festival. Hvert år går tusenvis av frivillige i sving for å sikre at norske festivaler går etter planen. I dag åpner Øyafestivalen med 2000 frivillige i ryggen.

Frida Erlandsen (24), Tone Jordal (25) og Andrea Nærby (23) jobber i den såkalte solskinnspatruljen og deler ut kaffe til med-frivillig Elisabeth Wøien (28). De tre jentene jobber 4 vakter på 8,5 timer før festivalen og får et festivalpass som belønning for innsatsen. trygve indrelid

  • Cathrine Elnan

Ikke alle er like begeistret for at disse 2000 kaller seg for frivillige.

Frivillighet Norge, et samarbeidsforum for frivillig sektor med 275 medlemsorganisasjoner, er bekymret for at begrepet frivillighet mister sin betydning.

De er skeptisk til at Øyafestivalen, et aksjeselskap med millionomsetning, bruker frivillighetsbegrepet.

— Det er forskjell på ideelle og kommersielle aktører. Vi ser at bruken av begrepet frivillighet sprer seg mot mer kommersielle aktører, sier Bente Myhre Haast, kommunikasjonssjef i Frivillighet Norge.

Organisasjonen ser helst at frivillige blir brukt til verdiskapning i ideelle organisasjoner.

— Vi er redde for at kommersielle krefter låner legitimiteten fra frivillige sektor, som i utgangspunktet drives non-profit. Det vil si at overskuddet går til det formålet du har valgt å støtte med din innsats, og ikke i lommen på eierne. Det kan hende at de frivillige som tiltrekkes av festivaler ikke er helt klar over hvordan virksomheten fungerer, mener Myhre Haast.

- Hva skiller frivillighet for en ideell organisasjon og frivillighet for en festival?

— Det er formålet til de frivillige organisasjonene. Men det finnes ingen entydig definisjon. Vi har etterlyst en norsk definisjon som avgrenser begrepet.

Forskjell på kommers og dugnad

LO mener også det går et skille mellom dugnadsbaserte og kommersielle festivaler.

— Hvis en festival er blitt en kommersiell aktør, bør de også oppføre seg som en profesjonell bedrift. Da bør de ha ordnede arbeids- og lønnsvilkår, og holde seg innenfor spillereglene i arbeidslivet. De må forholde seg til lover, plikter og rettigheter, blant annet om arbeidstid. Men det er forskjell på småfestivaler og de kommersielle aktørene.

Men når en festival skal defineres som ”en kommersiell aktør” er uklart.

— Det er opp til festivalen å avgjøre hva de skal være. Hvis de driver som en kommersiell aktør, er det grunnlag for å se på hvordan de behandler frivillige under festivalen. Men vi må ikke glemme at de frivillige er mye av grunnlaget for de mange festivalene vi har i Norge. De har stor verdi og slik håper jeg det også kommer til å være i fremtiden.

Frivillig å være frivillig

Mens Frivillighet Norge mener det er forskjell på kommersielle og ideelle formål, mener Norsk Rockforbund at det ikke nødvendigvis trenger å være noe skille.

— Man kan drive med kommersiell aktivitet samtidig som man kan ha et ideelt formål. Det viktige er hva målet for driften er: å tjene penger eller ikke. Blant Norsk Rockforbunds medlemmer har vi både kommersielle og ikke-kommersielle arrangører, men de aller fleste er frivillige organisasjoner, noe som innebærer at eventuelt overskudd skal tilbakeføres driften eller øremerkes et bestemt allmennyttig formål, sier Line Endresen, daglig leder i Norsk Rockforbund.

— Det er helt klart frivillig om man ønsker å jobbe frivillig, og så det er jo opp til den enkelte om de ønsker å jobbe for en frivillig organisasjon eller kommersielle festivaler som Øya, sier Endresen.

Solskinnspatrulen underveis

Solskinnspatruljen deler ut kaffe og økologisk sjokolade med varme smil. Den mobile patruljen jobber fire vakter før festivalen, og i retur får de et fullt festivalpass.

— Det er et godt miljø og man møter masse nye folk. Men hovedgrunnen til at jeg jobber som frivillig er at man får festivalpass, sier Frida Erlandsen (24), som er frivillig på Øya for femte gang.

De frivillige mener kritikken fra Frivillighet Norge blir feil, og at de jobber for en større sak selv om Øyafestivalen ikke er en ideell organisasjon eller en dugnadsfestival.

— Vi hjelper jo til med noe som hele Oslo får være med på. Og når vi jobber som frivillig blir det en billigere festival for alle de andre. Dessuten bidrar vi til at Natur & Ungdom, en av Øyas samarbeidspartnere, får vist seg frem, Frida Erlandsen.

De frivillige har ingen formening om reglene for bruk av frivillige burde være annerledes for et aksjeselskap enn en ideell organisasjon.

— Jeg vet lite om hvordan Øya er organisert, så det vil jeg ikke uttale meg om, sier Erlandsen.

— Det blir litt annerledes om festivalen tar ut overskudd. Hvis jeg hadde visst at overskuddet gikk til en god sak, hadde det nok vært enda bedre å jobbe som frivillig, avslutter Andrea Nærby (23)

– Ikke flaue over å være AS

Jonas Prangerød, PR-sjef i Øyafestivalen, sier at de frivillige betyr mye for festivalen gjennom arbeidet de

Jonas Prangerød er ikke flau over å være et aksjeselskap. Berg-Jacobsen Jon-Are/Aftenposten

gjør før, under og etter festivalen.

— De er også en rekrutteringskanal, og det er flere på Øyakontoret som startet karrieren sin som frivillig, sier Jonas Prangerød.

Øyafestivalen er blitt en av landets mest populære festivaler, og også en de mest lønnsomme. I 2010 hadde festivalen en omsetning på nærmere 50 millioner kroner. I 2009 tok eierne ut to millioner i utbytte, mens overskuddet i 2010 gikk til videre drift.

— Øyafestivalen er et aksjeselskap. Det er vi heller ikke flaue over, og vi har et veldig gjennomsiktig selskap. Vi mener det skal være mulig å tjene penger på kultur.

Hadde det vært mulig å tjene penger på Øya med mindre dere hadde hatt frivillige som la inn en stor innsats?

— Jeg ser ikke noe motsetningsforhold med å være en bedrift registrert som et aksjeselskap og samtidig ha frivillige som bidrar til å lage et godt arrangement.

  1. Les også

    Frivillig twang

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Dårlig nytt for festivaler: Må betale skatt og avgift for frivillighet

  2. OSLOBY

    Dette tjener eierne på Øyafestivalens suksess

  3. KULTUR

    Øyafestivalen frykter økonomisk kutt skyldes «alvorlig feil»

  4. ØKONOMI

    De store barnehagekjedene har størst overskudd og færrest ansatte pr. barn

  5. KOMMENTAR

    Trygge barnehager later som de er ideelle. Men de er kommersielle. Og det er helt greit.

  6. DEBATT

    Sykehjemsdebatten: Profitt i velferden er et sidespor | Bjørnar Moxnes