Kultur

Marianne Heske: Det lønner seg å være død kunstner

  • Kaja Korsvold

Marianne Heske er en internasjonalt kjent billedkunstner. Tom A. Kolstad

  • Vi nålevende kunstnere er bare vanskelige og umulige, sier billedkunstneren Marianne Heske.

Marianne Heske sitter i sin kombinerte leilighet og atelier i Oslo. Et bord er fullt av små modellerte dukkehoder, langs veggene står flere av de kjente stiliserte bildene basert på video.

Heske har vært billedkunstner i mer enn 40 år. Hun mener at når oljerikdommen nå går mot slutten, må vi lytte til kunstnerne og bruke dem i det store skiftet som skal komme.

— Det må være slutt på kunstnermyten

— Vi har i altfor lang tid latt økonomer og politikere bestemme det meste, selv det som har med estetikk å gjøre, som for eksempel arkitektkonkurranser. Vi har velutdannede og språkmektige kunstnere her i landet. Det må være slutt på myten om kunstneren som sitter med sin rødvin og venter på at lyset skal falle på eplet.

- Vi er fremdeles en nasjon av kremmere

I Norge er det den materielle måten å tenke på får råde, mener Heske.

— Vi er fremdeles en nasjon av kremmere, bønder og fiskere. På grunn av manglende selvtillit, satser vi ikke på våre egne kunstnere, sier hun og peker på prisene knyttet til Edvard Munchs navn som kun har gått til utenlandske kunstnere. Edvard Munch International Art Award, Dronning Sonjas kunstpris som er blitt internasjonal og Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse.

— Norske kunstnere er ikke bra nok til å få en pris i Edvard Munchs navn. Norske museer eksporterer aldri annet enn Munch eller andre døde kunstnere. Vi må løfte det norske.

- Vi er en utsatt og liten stamme

Estetikk og kultur må i større grad inn i skoleverk, pedagogikk og samfunnet som helhet, mener Heske.

— Innvandrerne holder på sin kultur på godt og vondt. Vi er en utsatt og liten stamme. Når vi tegner et norsk nasjonalmuseum bør det ha norske arkitekter.

Marianne Heske er en internasjonalt kjent billedkunstner. Her demonterer hun sin berømte «Gjerdeløa» da den var utstilt på Astrup Fearnley Museet tidligere i år, sammen med Hallvard Tafjord. Tom A. Kolstad

Tyskland er flinke til å bruke sin egen kultur og Frankrike er voldsomt flinke. Til og med i Russland og i Kina, der de setter kunstnere i fengsel, er kunstnerne høyt ansett. Her har vi gitt opp. Vi blir ikke regnet med, vi tas ikke på alvor.Heskes siste prosjekt House of Commons , den lille røde stuen som fra oktober har stått på plassen foran Stortinget, er en påminnelse om boligstandarden som var vanlig i Bygde-Norge for bare 100 år siden.

Les Aftenpostens anmeldelse av Heskes siste prosjekt her:

Les også

Et monument over hverdagsmennesket

— Dette er et stort innlegg i samfunnsdebatten, sier Heske.

- Dette er den mest interessante tid etter den industrielle revolusjon

I en tid hvor flyktningene strømmer inn og hvor Norge snart må klare seg uten oljepenger må kulturen stå sterkt, mener Heske.

— Dette er den mest interessante tid etter den industrielle revolusjon. Alt blir snudd på hodet. Norge kommer til å lide under dette i og med at vi ikke har sterke nok kulturelle tradisjoner.

- Da burde vi kanskje se til Telemark, der kommuner som Vinje i stor grad har klart å integrere sine flyktninger?

— Selvfølgelig. Der er det fullt av kunst og kultur, de stoler på seg selv. Når man ikke har frykten i bunn, går det greit. I byene, hvor mange bor i første generasjon, er man livende redd for hva som skal skje.

Etter folkemusikken og Ibsen, Bjørnson, Grieg og Munch har vi ikke opparbeidet ny kultur, bortsett fra innen idretten, mener Heske.

— Jeg er selv et friluftsmenneske, jeg er glad i både å være på sjøen og på fjellet. Men vi har dette egalitære samfunnet, at alle skal være like på godt og vondt.

- Det kan godt hende vi blir et kulturland etter dette

Innvandrernes kultur, der ofte kvinnene har mindre selvstendighet, kan bli et problem, innrømmer Heske. Vi kan imidlertid bruke utfordringen til å styrke vår egen kultur, mener hun

— Det kan godt hende vi blir et kulturland etter dette. De kommer fra der hvor vår kultur ble skapt, fra Konstantinopel og Babylon der de hadde innlagt vann og hengende hager, mens vi ennå lå under isen. Vi må lære av andre land hvordan vi skal oppfatte kunstnerne, sier Heske.

- Vi ønsket en pris som var internasjonal

Stein Olav Henrichsen, direktør ved Munch-museet som administrerer The Edvard Munch Art Award, har generelt stor forståelse for Marianne Heskes ønske om at norske billedkunstnere må løftes frem.

— Norske kunstnere må konkurrere med resten av verden på akkurat denne arenaen. Vi ønsket en pris som var internasjonal, i tråd med Munchs posisjon i det internasjonale kunstliv. Vi har nedsatt en internasjonal jury med fem kunstfaglige personer, hvor en er norsk.

Munch-direktøren understreker at det foreløpig bare er én gang at The Edvard Munch Art Award er delt ut av Munchmuseet. I 2005 ble en internasjonal Edvard Munch-pris lanser av OCA, og den ble delt ut to ganger, sier Henrichsen.

Les mer om Edvard-Munchprisen her:

Viser langt fra bare Munch

Henrichsen sier at Munch-museet tar oppgaven med å løfte frem norske kunstnere alvorlig, ikke bare her hjemme, men også internasjonalt.

— Vi har beveget oss langt fra å være et museum som kun viser Munch. I fjor hadde vi samtidskunstneren Bjarne Melgaard på besøk, vi tror det er første gang noe lignende er skjedd. Vi kommer til å fortsette med norske kunstnere. I Bjørvika, der Munch-museet og Stenersenmuseet endelig får lokaler sammen, skal det være et tungt program for samtidskunst. Før vi kommer dit, lanserer vi Munchmuseet i bevegelse, med flere norske kunstnere involvert.

Les intervjuet med Bjarne Melgaard her:

Les også

«Hva er det folk vil se? Potteplanter og stilleben?»

— Vi mangler et språk for å snakke om hva kunst er

Einar Solbu, styreleder for Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse, sier han syns problemstillingen er interessant.

— Jeg ser ingen motsetninger i det å løfte frem det norske og å ha internasjonale konkurranse. Det er viktig at norsk kunstliv er en del av det internasjonale kunstlivet.

Solbu er langt på vei enig med Heske i at forståelsen for hva kunst er, er dårlig her til lands.

— Vi mangler et språk for å snakke om hva kunst er. Her kan man se en ond sirkel, i og med at kunstfagene er underprioritert i skolen. Menneskene som kommer ut i den andre enden har ikke med seg forståelsen av hva kunst er.

Les også:

  1. Les også

    Det nye Munch-museet vil lønne seg for Oslo | Stein Olav Henrichsen

  2. Les også

    Marianne Heskes konseptkunst kan brukes til å diskutere hva som er norsk

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Billedkunst

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Neste år skal det satses hardt på kunst der du er ute og går

  2. KULTUR

    Første norske kunstner til Russlands prestisjemuseum siden Munch

  3. KULTUR

    Munchmuseet skal samarbeide med Sparebankstiftelsen, får dette verket i gave

  4. KULTUR

    435.000 mennesker har sett utstillingene i «+Munch»-serien

  5. KULTUR

    Langt færre besøker Munchmuseet i 2016

  6. KULTUR

    Historiens største bokverk om Munch kommer på kinesisk