Kultur

De skadeskuttes trubadur

Han går tur hver dag for å smyge seg inn på sjelen og finne ro. Det har presset frem enda en CD fra Henning Kvitnes.

  • Foto)
  • Forf>(tekst
  • <forf>odd Inge Skjævesland <
Nyhetsbrev Bli varslet når vi gir en sekser!

Brustne drømmer. Han synger om bulker, sår og skrammer. Han legger mange gårsdager bak seg i tekstene, og synger om folk som sliter ut fryktelig mange drømmer. Men en varm sommernatt på Koster dukker også livsgleden opp i den erfarne låtskriveren, som avviser at han er så tung til sinns som mange av tekstene kan tyde på.— Hadde jeg vært det, ville jeg ikke orket å skrive låter, sier Henning Kvitnes.I går kom hans nye CD, som heter "Bare vente litt på sjelen". Denne reisende i musikk og historier har en livsanskuelse med mye til felles med Bjørn Eidsvåg. Men selv med singelen "Na-na-na...i himmelen inn", er det ikke noe gla'kristent over Kvitnes. - Det er morsomt å lage låter. De kan ha trist tekst, men det er moro å få det til, sier han.

Det går for fort

Skjegget har fått noe grått i seg, og månelandskapet trer stadig tydeligere frem i bakhodet. - Vi beveger oss for fort. Vi skynder oss på ferie. Det er synd å bruke så mye energi på å skulle noe annet hele tiden. Derfor har jeg begynt å gå. Gjerne en time hver dag. Det er bevisst avstressing. Det er det jeg begynner med, og så får vi se om det blir tid til noe annet. Målet er å være mest mulig til stede der jeg er, sier Kvitnes.Nå som han er ferdig med ny CD, synes han det er vanskelig å snakke om den. - Jeg har jo gjort den. Vil heller ut og fiske, sier Kvitnes, som kanskje er så nær målet som det er mulig nettopp nå om dagen. Behovet for å uttrykke seg skriftlig har nemlig ikke begynt å melde seg igjen. Ennå. Vi møter ham i hjembyen Halden. Mannen har noe så diskret over seg at det ikke er rart at han oppfatter seg mer som låtskriver enn som artist. Men siden han lager alle disse låtene om lengsler og uflaks på samfunnets skyggeside, reiser han med dem til scener Norge rundt. - Vi mennesker er skapt til å gå i ulent terreng med en hjort over skulderen. Jeg kjenner ingen med et strømlinjeformet liv, selv om sterke krefter vil vise at vi har det veldig bra. Materielt har vi det, men det holder ikke når det kommer til stykket.- Hva er det da som holder?- At vi mennesker tør møte hverandre der vi er, at vi snakker sammen og fremstår som dem vi er i stedet for å være utstillingsvinduer for materiell vellykkethet, sier han.46-åringen snakker mye om kommersialiseringen i det offentlige samfunn, og særlig i mediene, som er opptatt av å gi mer til dem som allerede har. - I mediene handler det om hvor kjente folk er, mens det er underordnet hva de gjør, sier han.

Kanskje siste CD

Kvitnes er ikke sikker på at det blir flere CD'er fra ham.- Det kan jo være den siste, slik platemarkedet utvikler seg. Neste gang sender jeg deg kanskje en fil. Jeg skal gi platebransjen ett år til.- Men platebransjen har da vært grei med deg de siste årene?- Jeg har ikke noe å klage over, men jeg har behov for å gjøre noe annet enn å reise rundt som klovn. Skrivingen kjeder meg ikke, men reisingen gjør det. Jeg er min egen manager og har bare kontrakt med mæ sjæl.

&lt;bord&gt;Musikalsk tater.&lt;/bord&gt;- Noen ganger må du bare vente litt på sjelen, sier Henning Kvitnes.

Les mer om

  1. Musikk