Kultur

Tommeldemokrati

"Idol", krimhelter, kommentatorer, øl og slanking. Med SMS, Internett og fasttelefon stemmer vi på alt som rører på seg. Hevnen er søt, etter at folkets meninger i generasjoner er tiet i hjel.

  • Forf>
  • <forf>sveinung Berg Bentzrød <

Over 1 778 000 stemmer var før helgen sendt inn til årets "Idol"-kåring. Dagbladets kåring av beste TV-kommentatorer fikk denne uken, i løpet av ett døgn, over 15 000 SMS og Internett-stemmer. 3546 personer graderte sine private slankesuksesser for Aftenpostens web-avis, mens det raste inn nesten 200 spørsmål da avisens nye sjefredaktør, Hans Erik Matre, onsdag stilte til nettprat om Aftenposten i tabloid. Slik er det i dag.Men slik var det i Norge før Nye Norsktoppen hadde première våren 1986:Folk kunne enten skrive leserinnlegg eller stemme på nasjonens største helter, ved å sende inn kuponger som de klippet ut fra blader og aviser. Spontanuttalelser var begrenset til heiarop og ukvemsord fra fotballtribunen. Noen heldige slapp til i "Fem på gaten", andre ble oppringt av Norsk Gallup. Offentlig debatt ble dominert av fagfolk som mediene hentet inn. Til og med under Grand Prix ble folkejuryer kneblet av fagjuryer. Så kom Nye Norsktoppen med Kristian Lindemann, Jarl Goli og Rita Westvik. Plutselig kunne lytterne ringe inn sin stemme mens et program ble sendt, og se resultatene umiddelbart. Folket, i betydningen de som hørte på, avgjorde der og da om Bobbysocks fortsatt skulle ligge på topp foran Banana Airlines og Vazelina Bilopphøggers. Det hele ble muliggjort av radioen og nasjonens nye telefonteller, "P1-peileren", levert av Televerket.Samme teknikk ble tatt i bruk i Nitimen, der innringende lyttere svarte ja eller nei til spørsmål om søndager skulle forbli hviledag og holdes hellig, og om ferske brød kunne påbegynnes før man hadde spist opp det gamle. Allerede før peilingene startet skrev Gallups Bjørn Balstad følgende, i et leserinnlegg i Aftenposten: "Hjemmeværende og pensjonister vil være sterkt overrepresentert...Bare en bestemt type mennesker vil gjøre seg den umak å gå til telefonen og ringe...De som gjør det, ser sannsynligvis anderledes enn andre på mange ting."Men peilingene ble en realitet, og et flertall av innringerne mente at det gamle brødet skulle spises først. I 1994, da TV 2 kjørte i vei med debattprogrammer og tilsvarende innringinger, var det valgforsker Bernt Aardal som sa i fra: "Dette er tøv, hverken mer eller mindre...Innringingene har ingen verdi...Spørsmålene som seerne skal si ja eller nei til er tendensiøse, utvalget av dem som stemmer skjevt og resultatene ubrukelig til absolutt alt", uttalte Aardal til Aftenposten.Hadde de rett, Balstad og Aardal? Det er nok dem som mener det. For burde ikke chattere for åpen skjerm beskyttes mot seg selv? Er det ikke bare tull og tøys det folket spontant og uten videre argumentasjon mener ja og nei om? Og hvordan lærer vi opp de yngste i ekte demokrati, når en person i samme sak kan stemme så mange ganger vedkommende orker? "Takk for din stemme. Du kan fortsette å stemme fram til torsdag", fikk de høre som denne uken stemte på landets beste kommentator. Blir ikke dette helt feil? Nei, meldes det tilbake, og det er ekspertisen, de velutdannede, som stemmer i:— Verdien av alle disse avstemningene bør ikke uten videre avskrives. Alternativet kan lett bli ekspertveldet vi hadde før, da den offentlige debatt ble dominert av eliten og de medieprofesjonelle. Jeg synes det er alt for lettvint å gjøre narr av og rakke ned på folk som kommer med sine meninger og ikke tilhører denne klassen. Det er dessuten logisk at flest mulig får delta når ting av allmenn interesse diskuteres. Fremveksten av digitale medier er demokratisk viktig, selv om langt fra alle de nye tilbudene er drevet av ideelle motiver. Demokratiet er nettopp grunnlagt på tanken om like rettigheter til å ytre seg, og dessuten plikten til å ytre seg, sier Espen Ytreberg, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo.Kristin Taraldsrud Hoff, daglig leder av meningsmålingsinstituttet Opinion, er overbevist om at folk uten problemer skiller mellom "Holmgang" og web-avisenes målinger på den ene siden, og seriøse meningsmålinger og stortingsvalg på den andre. - I den grad jeg lar meg provosere er det når resultatet etter spørsmål stilt under politiske debatter, på skjeve og helt gale premisser, begynner å leve sitt eget liv. Men jeg tror kunnskapen er gjengs hos folk om at resultatene fra innringningsprogrammer er like mye verdt som når man stikker tunga ut av vinduet. Dette er underholdning, og folk synes det er gøy å være med på det de tidligere bare satt og så på. I vår bransje er vi litt engstelig for at aktører som mangler kompetanse på å stille spørsmål og behandle svar, skal undergrave vår forretningsidé. Vi ville aldri stilt spørsmålet som VG stilte, om kronprinsesse Mette-Marit burde holde kontakt med sin far. Men her sa også folk fra at dette var å gå over streken, slike spørsmål kunne man ikke stille, sier Hoff.Informasjonsansvarlig Bjarne Laastad jr. i TV 2 opplyser at det alltid har vært slik at en person har kunnet gi flere stemmer. Også under Nye Norsktoppen i 1986.- Det er opp til hver enkelt hvor mange stemmer det er verdt å legge i en sak. Folk er med på å påvirke resultatet ut fra sitt engasjement. Fremgangsmåten er både demokratisk og riktig. Det er også en styrke i Norge at en stor andel av dem som ser på deltar i avstemningene, sier Laastad.Hverken tekniske eller redaksjonsansvarlige aktører rundt avstemningene vi har snakket med tror at individuelle stemmeras påvirker resultatene. Selv ikke når enkeltpersoner SMS-melder inn 100 stemmer i samme sak. Til det er det for mange som stemmer, totalt sett. Heller ikke er det notert eksempler på at resultatene fra de uhøytidelige målingene er benyttet i politisk argumentasjon.Tommeldemokratiet, der vi sitter og stemmer på alt fra ølsorter til politiske meninger, synes derfor å være kommet for å bli. I flere tilfeller blir TV-programmer nå en realitet nettopp fordi det er sannsynlig at SMS-stemmer og vanlig innringing vil sikre et økonomisk overskudd. Hvor langt vil dette gå? Ifølge Helge Sten Johnsen i Carrot, som håndterer stemmetellingen for bl.a. TV 2, ligger fremtidens folkeavstemninger rett foran nesa på oss. Ved å gi mobiltelefonen vår samme identifikasjonsmuligheter som bankkortet, vil kommuner, distrikter og regioner, som har registrert sine mobilvelgere, på et blunk finne ut av stemningen rundt en eventuell kommunesammenslåing, eller et nytt Bislett Stadion. Et stortingsvalg gjennomført via SMS eller Internett, med et umiddelbart resultat, er så godt som teknisk gjennomførbart. Spørsmålet er hvor upåvirket velgerne er i det de skal avgi sin stemme. Inntil videre skal stemmelokalenes avlukker fortsatt gi garanti om upåvirkethet. Motsatt vei har Nye Norsktoppen gått. Den er blitt nesten gammelmodig. I dag sendes programmet som opptak. Meninger om dette kan høyst sannsynlig sendes til NRK, via nettsidene.

Relevante artikler

  1. SPORT
    Publisert:

    Flertall for OL-søknaden

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Kan Trump takke seg selv for gale meningsmålinger? | Ottar Hellevik

  3. OSLO
    Publisert:

    Slik forklarer MDG-byrådene partiets nedtur i Oslo

  4. VERDEN
    Publisert:

    Hvem liker du best, Trump eller Sverige?

  5. VERDEN
    Publisert:

    Russerne er vant til korrupsjon og valgfusk. Da det rammet barna, kokte det over.

  6. SID
    Publisert:

    Vi må se til Sverige. Vi trenger en folkeavstemning om kongehuset.