Ros til nye A-magasinet

Halvannen centimeter større i høyde og bredde er bare den første forandringen som i dag møter A-magasinets lesere.

Nytt A-magasin venter på Aftenpostens lesere i dag. Her ansatte i Aftenposten med det nye bladet. Fra venstre Anette Aasheim, Tale Kalberg Aasheim, Hanne Marie Maugesten, redaktør Lillian Vambheim og Lars Henrik Rotnes.
  • David Bach

Magasinets snart 90 år lange historie åpner et nytt kapittel i dag. Innholdet er videreutviklet og nye stemmer er invitert, som magasinredaktør Lillian Vambheim skriver i magasinets leder. Det legges merke til blant pressefolk Aftenposten har snakket med.

— Dette er solid, sier ansvarlig redaktør John Arne Markussen i Dagbladet, som først og fremst liker å se at den nye utgaven ikke er en kopi av Dagbladets eget magasin.

— Jeg tror dette vil berike magasinkategorien. Dette er nok mer tidløst enn vårt magasin, og Aftenposten er kanskje mer i

Les også

Hva synes du om detnye A-magasinet?

folkeopplysningens tjeneste enn oss, det er mer samfunns— og vitenskapsstoff, samt at jeg ser de har noen nye stemmer. Dette kler Aftenposten, sier Markussen.

- Alt i alt vellykket

Han får støtte av sjefredaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen, som begynner med å si at den nye utgaven ser både stram og fin ut.

A-magasinet gjenoppsto etter 20 år i 1963.

— Det er velorganisert, og sånn sett hadde jeg kanskje ventet et litt friere formspråk, med større plass til individuell layout – det er fortsatt ganske formatert. Men det har jo også sin styrke og sjarm. Alt i alt synes jeg det er vellykket, sier Braanen.Han mener imidlertid bildene fremdeles kunne fått større plass.

— Aftenposten viser seg å være fremoverlent og tar opp kampen, men for fotografiets del er Dagbladet og VG fremdeles foran. Aftenposten er mer konservative, men jeg tipper at leserne synes det er helt greit. Det er ikke glossy, det er veldig traust og solid, sier han.

Håp for fotografiet

Kulturjournalist Jan Rye Ravnestad i NRK har også savnet mer plass til fotografiet, og håper nå han vil få se mer av de store bildene.

— Uten å være nostalgisk husker jeg før den forrige forandringen at det var et relativt stort magasin i format. Det ga også god plass til fotojournalistikken, for eksempel gjennom fotografer som Aftenposten har vokst på, som Rolf M. Aagaard. Så jeg håper det blir plass til billedessay også i denne nye og større utgaven, sier han.

Vesentlige saker

Etter en titt på den ferske utgaven mener Rye Ravnedal at fremtiden virker lovende for A-magasinet.

Det første A-magasinet 31. desember 1926.

— De tar opp et viktig tema med vold mot ansatte i Nav, og de gjør det gjennom personifisering, samtidig som man rent pedagogisk har en layout som pirrer nysgjerrigheten. De bruker grafikk til fakta og fremstilling av kvinnen som ble drept på sin post. Det får opp engasjementet og kunnskapen om temaet, sier han.Ravnedal er glad for å se at magasinet ikke bare tar innover seg livsstil og interiør, men også vesentlige saker.

- Det var kanskje litt overfladisk før. Med dette kan A-magasinet gjenerobre den posisjonen de en gang hadde, før det gikk inflasjon i helgemagasinene. Derfor håper jeg at man vil satse på fotografiet, og det tillater dette formatet, sier han.