Kultur

Kirstine Reffstrup debuterer i Norge, Sverige og Danmark

Det er ingenting nybegynneraktig ved denne forfatteren.

Kirstine Reffstrup er dansk, men bor i Oslo. Hun er utdannet kunsthistoriker og har studert ved Skrivekunstakademiet i Bergen. Foto: Tor G. Stenersen

  • Ingunn Økland
    Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder

Anmeldelse av Jeg, Unica av Kirstine Reffstrup (Oktober forlag)

Hennes morsmål er dansk, men Kirstine Reffstrup (36) skriver også norsk etter fem år her til lands. Hun skal ha sendt sitt debutmanus samtidig til forlag i Danmark og Norge og fikk det antatt begge steder. Jeg, Unica er dessuten solgt for oversettelse til svensk.

Et slik fellesskandinavisk gjennombrudd er høyst uvanlig. Det dreier seg også om en spesiell roman.

Det er ingenting nybegynneraktig ved Jeg, Unica.

Denne debutanten har allerede utviklet et plastisk og poetisk språk. Det kan virke innadvendt og litt stillestående på de ti første sidene, men teksten tar snart form av et organisk flettverk.

Jeg, Unica vokser til en gåtefull kjærlighetshistorie iblandet drømmer, minner og dramatisk krigshistorie. All dialog er på utsøkt vis bakt inn i fortellerens flytende ordstrøm.

Kirstine Reffstrup til Aftenposten:

Les også

- Jeg syr sammen teksten med komma

Virkelige mennesker

Hovedpersonen Unica er inspirert av den tyske forfatteren og tegneren Unica Zürn (1916-1970). I boken møter vi henne første gang på den franske landsbygda i 1957. Hun har trukket seg tilbake sammen med mannen sin, kunstneren Hans Bellmer (1902-1975).

Unica er bokens jeg-forteller, og innledningsvis skildrer hun et liv i fredfull og rik tosomhet: «Vi har ikke sett et menneske siden vi kom hit. Jeg har vært lykkelig (...) Han vugger meg på fanget. Jeg vasker håret hans. Vi er to. Uatskillelige».

Dukke eller menneske?

Snart får paret en henvendelse som forandrer alt: En gallerist i Paris ønsker at Hans skal ta opp igjen arbeidet med et spesielt dukkeprosjekt.

Paret bestemmer seg for å samarbeide, og særlig Unica blir så inspirert at hun gradvis identifiserer seg med det som i utgangspunktet er mannens kunstverk. Grensene mellom dukken og hennes egen kropp viskes ut.

Unica Zürn Foto: Oktober forlag

Slik blir romanen også en utforskning av den kunstneriske skapelsesprosessen. Den kan forløse og utslette på samme tid, antyder Reffstrup, som er utdannet kunsthistoriker. Den kan aktivere destruktive kroppsfølelser som for Unicas del skriver seg fra både barndom og krigserfaring. Men i stedet for å forklare hvordan alt dette skjer, blir teksten febril, rastløs og forvirret:

«Rottene har begynt å gnage på den ene foten min. Jeg hører tennenes gnisning, de henger rundt foten, de har gnagd seg helt inn til knokkelen».

Det er risikabelt. Reffstrup nærmer seg en oppløsning av plottet, men gir samtidig noe å bryne seg på for lesere som klarer å forestille seg den språklige forvirringen som en speiling av en tiltagende sykdomstilstand.

Ut av Norge

Norsk hverdagsliv er tema for de fleste norske bokdebutanter. Derfor er det forfriskende at Kirstine Reffstrup beveger seg bakover i tid og nedover kontinentet.

  • **5 spesielle debutanter i norsk litteratur:
Les også

Engelbrettsdatter, Bjørnson, Askildsen, Knausgård og Skomsvol

d**
Heldigvis tar hun seg stor kunstnerisk frihet i portrettet av faktiske mennesker. Man er aldri i tvil om at Jeg, Unica er fiksjon.

Samtidig er de historiske referansene så interessevekkende at i hvert fall jeg ble inspirert til å lese mer om Unica Zürn. Ved hjelp av noen få, sterke punktnedslag klarer Reffstrup å mane frem et uhyggelig bilde av først det antisemittiske Tyskland og deretter det samme landet i ruiner.

Slik blir romanen et følsomt kunstnerportrett med brutalt bakteppe.

Les flere anmeldelser av vårens debutanter:

Les også

Hun er debutanten hele Skandinavia vil ha

Hogst av Rikard Ingdal:

Les også

Henfallen til mystikk

Sant nok av Kristin Bjørn:

Les også

  1. Skjønnlitteraturen drukner i hverdagsprosa

  2. Ny debutant: Jeg syr sammen teksten med komma

Jeg Unica.jpg Foto: cover

Les mer om

  1. Bøker