Kultur

Krig og kriser skaper nye ord

Språk: De viktigste nye ordene i norsk beskriver krig, terror, sykdom, svindel og pengetrøbbel. Det er slikt mediene er opptatt av.

Rundt 3000 av fremmedkrigerne som kjemper med IS er fra Europa.
  • Trygve Lundemo

Språkrådet har kåret «fremmedkriger» til årets ord i 2014. Da denne kåringen startet i 2008, ble «finanskrise» årets ord. I 2009 valgte Språkrådet «svineinfluensa», i årene deretter «askefast», «rosetog» og «å nave». Årets ord i 2013 var «sakte-TV».

Ikke lystelig lesning. Bortsett fra «sakte-TV», handler alle ordene om ulike former for krise.

— Disse ordene forteller hva mediene er mest opptatt av, og de gjenspeiler hvilke fenomener og tendenser som har vært mest omtalt de ulike årene. Det er nok også slik at kriser stimulerer kreativitet, også språklig sett, sier professor og nyordsforsker Gisle Andersen ved Institutt for fagspråk på Norges Handelshøyskole i Bergen til Adresseavisen.

Siden 2008 har han og Språkrådet satt sammen lister over årets nye ord. Medienes bruk av nye ord er avgjørende for hvilke som kommer på listen.

Rosetog ble årets ord i 2011.

Nettaviser viktigste kilde

Andersen sier at listene er et resultat av grundig forskning. Selskapet Uni Research Computing, som er med på arbeidet, har utviklet et dataredskap som sørger for en grundig innsamling av nye ord. Nettavisene er den aller viktigste kilden.

Når man går gjennom listene fra disse årene, finner man 80 ord som forteller hvilke fenomener, tendenser og begivenheter som har dominert mediebildet. En del av ordene fra tidligere år blir lite brukt i dag, men flere har holdt seg godt, som «finanskrise» og «svineinfluensa».

«Finanskrise» var riktignok ikke et nyord i 2008, men det forekom svært sjelden før krakket i New York i september det året.

— Mange av de nye ordene har ligget latent i språket. Noen av dem er tidligere blitt brukt i en annen betydning, sier Andersen.

Ingen politisk vurdering

«Å nave», som sto øverst på listen i 2012, er et av ordene han er stolt over å ha vært med på å kåre som årets ord.

— Noen var fortørnet over at vi valgte «å nave». De mente det var en hån mot dem som er avhengige av støtte fra Nav. Men det ligger ingen politiske vurderinger bak kåringene våre. Ordet har overlevd. Den opprinnelige betydningen er å motta støtte uten at man er berettiget til det, men i dag brukes uttrykket også som en generell beskrivelse på å drive dank. Noen bruker ordet om det å motta støtte man faktisk er berettiget til, sier Andersen.

«Askefast», årets ord i 2010, har også etablert seg i språket, selv om det opprinnelig var knyttet til vulkanutbruddet på Island som lammet flytrafikken i mange land. Etter den tid har ordet inspirert til begreper som «ferjefast», «moskusfast» og «tåkefast».

Lånord fra japansk

Andersen er ellers stolt av å ha funnet frem til ordet «emoji», som står på tredjeplass på listen over nyordene i 2014. Han sier ordet skiller seg ut fordi det er et lånord fra japansk. Ordet beskriver symbolene som er mye brukt i tekstmeldinger og i sosiale medier, som smilefjes, hjerter og tommelen opp eller ned.

Man kunne tro at ordet har med emosjoner å gjøre, men det består av to ledd, «e», som betyr bilde, og «moji», som betyr tegn.

Emoji er japansk og består av to ledd, «e», som betyr bilde, og «moji», som betyr tegn.

Datateknologiens utvikling har gitt oss en rekke nye ord de siste årene, ord som nå brukes så mye at vi kanskje har glemt at de har kort fartstid i språket. På annenplass i 2014 står «viral», et ord for nyheter, meldinger, artikler, synspunkter og annet innhold som sprer seg raskt på nettet, særlig i sosiale medier. «Stordata» står på femteplass.

I 2013 sto datarelaterte ord som «gråblogg», «bitcoin» og «betalingsmur» på listen. Tidligere år har Andersen og Språkrådet listet opp «strømming» og «strømmetjeneste», «avfølge», «nettbrett», «lesebrett», «app», som Andersen mener må uttales på norsk, med «a», ikke engelsk «æ», og «å tvitre/tvitring».

Den fornorskede stavemåten «å kvitre» fikk ikke gjennomslag blant språkbrukerne.

Noen døgnfluer

Noen ord fra disse årene viser seg i ettertid å ha vært døgnfluer. «Grexit» (om faren for gresk utmelding av eurosamarbeidet i 2010), er ett eksempel. «Karbonboble» (2012), om faren for en finansiell boble i olje-, gass— og kullsektoren, er heller ikke blitt mye brukt, selv om fenomenet igjen er blitt svært aktuelt de siste månedene.

«Glanekø», om køene som oppstår når trafikanter stopper for å se på ulykker, har ikke spredt seg i språket som ventet. Få snakker i dag om «vuvuzela», et ord som kom med på listen fordi det sørafrikanske blåseinstrumentet ble mye brukt under VM i fotball i Sør-Afrika i 2010.

— Men «smørkrise», som sto på listen i 2011, har overlevd. Ordet er interessant, fordi det forteller noe om hva nordmenn var opptatt av mens det var gjeldskrise og eurokrise i resten av Europa, sier Andersen.

Han nevner også «kulturkjerring», som Bergens-forfatteren Tomas Espedal innførte i språket. Andre ord som har overlevd, er «rekkeviddeangst», et fenomen som plager elbil-førere, og «snikislamisering», et ord Siv Jensen (Frp) konstruerte i 2009.

Først om noen år får vi vite hvor mange av de ti ordene på årets liste som fortsatt vil være i utstrakt bruk.

Bak «fremmedkriger», «viral» og «emoji» kommer «pøbelgran», «stordata», «gittercelle», «mobilnakke», «luseskjørt», «ståhjuling» og «deleøkonomi/delingsøkonomi».

Les mer om språk i Aftenposten:

Les også

  1. Aldri har noe så lite, gjort så mye for så mange.