Kultur

Tidoblet opplaget etter prisdryss

Merethe Lindstrøm tidoblet opplaget sitt etter at hun fikk Nordisk råds litteraturpris. Det skjer de færreste.

Nordisk Råds litteraturpris snudde opp ned på Merethe Lindstrøms tilværelse, selv om hun hadde jobbet som forfatter i nærmere 30 år. Foto: Dan Petter Neegaard

  • Maren Ørstavik

— Hadde noen spurt meg for ti år siden hva Nordisk Råds pris ville bety for meg, ville jeg aldri svart noe om økonomi. Det er litt ufint å diskutere, men å ha elendig økonomi over lang tid gjør noe med deg, sier Merethe Lindstrøm.

For to år siden, etter seks romaner, like mange novellesamlinger og 30 år som forfatter, hadde hun tenkt å «skifte fokus» fra heltidsskriving, til medisin.

— Jeg skulle ikke slutte å skrive. Men jeg hadde tatt grunnfag og mellomfag i medisin, skulle inn i et klinikkollektiv med bachelor i akupunktur, husleien var betalt, alt var klart, sier Lindstrøm.

Så kom prisene.

Først Kritikerprisen, så Nordisk Råds litteraturpris, så Amalie Skram-prisen. Merethe Lindstrøm tidoblet opplaget sitt av romanen Dager i stillhetens historie , fra 4000 til nesten 40.000, og ble plutselig å se på enhver litteraturscene og bokfestival i hele Norden.

- Skaper et litterært miljø

— Litteraturpriser er veldig viktige, mener forfatteren. Hun synes ikke de nærmere 50 prisene som jevnlig deles ut i Norge er for mange. Tirsdag kveld denne uken deles Brageprisen ut, en av de store norske prisene.

- I dag, når det finnes så mye underholdningslitteratur som sorterer under skjønnlitteratur, er det viktig med de faglige prisene som kan trekke frem den smale litteraturen. Jeg har møtt journalister og lesere i utlandet som opplever at det skjer så mye bra litterært i Norge for tiden, og jeg tror prisene er med på å skape det gode litterære miljøet, sier Lindstrøm.

Hun understreker at selv om prisdrysset over henne i 2012 gav en enklere økonomisk tilværelse, er det anerkjennelsen som betyr mest.

Les også

«Plutselig diskuterer vi romanbegrepet i dette landet. Dag Solstad kan smile i skjegget.»

Tidligere i høst slapp hun novellesamlingen Arkitekt , hennes første utgivelse siden prisene, men synes ikke arbeidet med den var preget av prestasjonsangst. Hun tror heller at noen av hennes tidligere utgivelser er preget av forsøk på å treffe flere lesere. — Heller tvert i mot. Da jeg skrev Stedfortrederen i 1996 husker jeg at jeg tenkte at det ikke gjorde noe om den hadde en ytre spenning, at det kanskje ga noen flere lesere, sier hun .

— Men med sener utgivelser gikk jeg motsatt vei. Prisene har gitt en anerkjennelse av hva jeg driver med, og frihet og trygghet til å fortsette med det jeg vil, sier hun.

Ingen salgsboost

Men ikke alle prisvinnere opplever det samme som Lindstrøm. Torgeir Husby er markedssjef i Gyldendal, og forteller at det er sjelden at de fagjuryerte prisene gir noen dramatisk salgsboost.

- Prisene slår ut i salgstallene på forskjellige måter. For at det skal gi betydelig økt salg må det allerede ligge et kommersielt potensial i forfatterskapet, sier han.

— Når for eksempel Karl Ove Knausgård vant Brageprisen vil det nok bety en del tusen ekstra solgte bøker. Det bekrefter og setter fart på en kommersiell appell. Mens når for eksempel en lyriker som Tomas Tranströmer vinner Nobelprisen er det lite merkbart. Nordmenn leser lite oversatt lyrikk, selv fra prisvinnende forfattere, sier han.

Åtte av de ti siste nobelprisvinnerne i litteratur har vært utgitt på Gyldendal. Husby regner med at årets vinner, kanadiske Alice Munro, kommer til å selge godt frem mot jul.

— Akkurat når prisen deles ut er interessen stor. Det lille opplaget av fjorårets vinner Mo Yan som vi hadde ute, forsvant på dagen. Da vi fikk trykket opp fler solgte vi opp mot 6000 pocketbøker etterpå, sier Husby.

- I støtet

— Å vinne Nordisk råds pris har absolutt innvirkning på salgstall. Det kan til og med ha noe å si at man blir nominert. Store

Les også

Med livet i behold

priser som Nordisk råd har nok enda mer å si nå enn tidligere, fordi vi ser at når forfattere først blir berømte, så blir de gjerne veldig berømte, sier Geir Berdahl, forlagssjef i Oktober.

Han trekker frem Per Petterson som fikk Nordisk råds pris i 2009, og Karl Ove Knausgård som fikk Brageprisen samme år som eksempler.

I fjor var det Oktobers Lars Amund Vaage som vant Brageprisen, og det førte også til økte opplag.

— En pris sammenfaller gjerne med at forfatteren har en god bok og er i støtet, sier han.

— Vaage solgte ut opplaget på 8000 da han vant, og det er mye til ham å være, sier Berdahl.

Ikke mindre trist

Merethe Lindstrøms novellesamling Arkitekt har et førsteopplag på 4000, og har allerede blitt svært godt mottatt av kritikerne.

- Jeg var forberedt på å bli strengere lest - er ikke det en kjent sport, å ta ned nylig prisbelønte forfattere? Samtidig det er også en måte å bli tatt enda mer alvorlig på, sier hun.

Likevel anklages hun med jevne mellomrom for å være for dyster, negativ og «trist». Men det bryr hun seg lite om.

— Jeg har i hvert fall ikke tenkt å forandre uttrkk nå for å virke mindre trist, sier hun.

  1. Les også

    Jon Fosse måtte slutte å drikke da det sto om livet

  2. Les også

    Danmark er det egentlige Norden

  3. Les også

    Brage-nominert for kritiker-slakt

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Den ukjente forfatteren Bjørn Esben Almaas er nominert til Nordisk råds litteraturpris for en bok som ikke matcher dette høye nivået.

  2. KULTUR

    Disse bøkene gleder vi oss til å lese i høst

  3. KULTUR

    Jon Fosse er igjen blant nobel-favorittene

  4. KULTUR

    Vigdis Hjorth og Henrik Nor-Hansen nominert til Nordisk råds litteraturpris

  5. KULTUR

    Tom Malmquist mistet samboeren i barsel og ble alenefar

  6. KOMMENTAR

    Henrik Nor-Hansen er ikke riktig kandidat til den viktigste litteraturprisen