Kultur

Jon Michelet holder kursen gjennom bind 3

Kombinerer dikt og dokumentar om krigsseilerne.

Et norsk skip i flammer. Konvoifarten i Nord-Atlanteren var en nerveslitende virksomhet for norske sjøfolk. Foto: Scanpix

  • Svein Johs. Ottesen

Bok roman

Jon Michelet

En sjøens helt

– Gullgutten

Oktober

afp000776893-D_ZMZvACbA.jpg

«Det du som leser får, er ikke en fotografisk gjengivelse av krigens begivenheter, men et stort maleri.»

Slik heter det i et forord i malersønnen Jon Michelets tredje bind i dette storslåtte verk om norsk utenriksfart under Den annen verdenskrig – fremfor alt om sjøfolkene om bord. Disse som en fremstående amerikansk admiral omtalte som like verdifulle som «en million soldater».

Det er en farvesterkt maleri Michelet presenterer for oss i det som ifølge ham selv skal omfatte fem bind frem til «spørsmålet om bruken av Nortraships hemmelige fond er blitt behandlet i Stortinget i 1948». Det var da krigsseilernes drøm om den «feite krigsbonusen vi er lovet» brøt sammen. Nortraship var den statlige organisasjonen som overtok styringen av den norske handelsflåten under krigen

Hovedperson

Som i de tidligere bind, er den sentrale hovedperson i Michelets fremstilling den unge Halvor Skramstad fra Rena, som i desember 1939 får hyre på et linjeskip i utenriksfart. Nå er vi kommet frem til mars 1941, to havarier senere – ett etter torpedoangrep og ett ved sammenstøt med miner. Igjen er Halvor om bord i en tanker. «Det kjennes bra å legge ut i konvoi med et skip som fører livsviktig oljelast til Storbritannia», tenker han i et godlynt øyeblikk.» Han er på rett plass til rett tid. Han får spille sin lille rolle i verdenshistoriens største drama.

På det tidspunkt hadde Nortraship-flåten mistet 166 skip – ett skip tapt ved krigsforlis hver tredje dag siden Norge kom med i krigen.

Michelet skildrer i et levende, innforstått og sterkt språk den skakende tilstanden som hersker under denne livsviktige tankfarten. Det er her det oppstår «tankbåtnerver». «Min frykt er at min depresjon skal kunne lede til depravasjon … at det mørket som av og til finnes i meg, skal føre til at kampmoralen min går i oppløsning», røper kapteinen i et sjelden nært øyeblikk.

Levende bilde

Gjennom innpå 600 sider males et levende bilde av livet om bord og i land. Det vrimler av opplysninger om navn, hjemsted og funksjon. Men naturlig nok er det svært få vi overhodet kommer tilstrekkelig innpå til å få noe mer enn et flyktig bilde av dem. En av figurene om bord som Halvor – og dermed leseren – får et mildest talt anstrengt forhold til, er nesten overdrevent ond. I sin stadig siterte dagbok spør Halvor om man kanskje trenger en slik type om bord, en «som liksom er på vrangen bestandig?».

Ellers er motsetningene mellom typene om bord underordnet hatet til den fiende som kontinuerlig truer dem på livet. Overdreven begeistring for norske store og små makter og myndigheter er heller ikke å spore. Det skulle det jo også vise seg at de norske krigsseilerne ikke hadde noen grunn til. Selv om direktør Øivind Lorentzen i Nortraship skrev at handelsflåten var «det norske folks verdifulleste eie i denne tid.»

Krigens gang

I Michelets bredt oppslåtte lerret møtes det diktede og detdokumentariske på den selvfølgeligste måte. Parallelt med det som skjer med skute og mannskap holdes vi orientert om krigens gang.

Det er et tøft mannfolkmiljø vi trekkes inn i, heftig, iblant rått både språklig og faktisk. Drømmen om kvinnelig omgang er der. Halvor selv har Muriel, hans elskede irske rose å lengte til og drømme om.

Halvors dagbok undrer: «Hvordan være et godt menneske og gjøre gode gjerninger i en verden der ondskapen ser ut til å få stadig friere spillerom?»

Han kan så spørre.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Jon Michelet: Navnløse redsler i ulykkers vann

  2. KRONIKK

    Nortraships hemmelige og omstridte fond

  3. KULTUR

    Jon Michelet hadde en plan b klar i tilfelle han skulle dø før «En sjøens helt» var fullført

  4. KULTUR

    Konene pleier å dra mennene med på teater, men til denne forestillingen kommer de alene

  5. KULTUR

    Ingunn Økland: «Siste bind om krigsseilerne viser Michelet på sitt sterkeste og svakeste»

  6. KULTUR

    Mange av krigsseilerne ville aldri fortelle sin grusomme historie etter krigen. Jon Michelets bøker endret det.