Kultur

To bøker om jenter som savner far

På skolen får elevene anmerkning ved fravær. Hva slags merker setter fars fravær fra hjemmet i sinnet til de samme barna og ungdommene?

afp000775477-NAFwJMkDJV.jpg

  • Mette Hofsødegård

Bok ungdom

Det er min tur nå

Renate Nedregård

Cappelen Damm

afp000775477-NAFwJMkDJV.jpg

Pappa er et postkort

Ida Løkås

Schibsted

afp000775480-3tB7khM54K.jpg

Fenomenet fraværende far dukker jevnlig opp og diskuteres i ulike settinger. Ferske eksempler er runden om konsekvensen av fars karrièredrevne hjemmefravær og mors altomfattende redebyggernærvær i de rike familiene. Tar barna skade av det, eller klarer mor med sitt karrièreoffer å kompensere og vel så det? Med Jens Breiviks bok Min skyld? kom igjen diskusjonen om betydningen av farsmangelen i en ekstrem variant i massemorderens psykologiske utvikling. Og jevnt og trutt kommer historiene om de middelaldrende fedrene som lager seg ny familie og i forelskelsens rus glemmer å holde kontakten med barn som er kommet i tenårene.

Tema

Flere av høstens ungdomsbøker har tomrommet etter far som et tema, enten eksplisitt eller indirekte. De speiler mangfoldet av erfaringer, men har likevel fellesnevnere i smerte og uro.

Hovedpersonen Melissa Victoria i Renate Nedregårds roman Det er min tur nå nevner bare en gang at hun ikke har en far, men det er en avgjørende forutsetning i livet hennes. Det handler om 10.-klassingens kamp for tilværelsen i Hølet, en forstad til Bergen der det bor mange med lav inntekt og lite utdanning. Mor er en sliten stuepike fra hotellbransjen, på vei til uføretrygd. For Melissa står valget mellom to umuligheter: å leve fullt og helt ut taperrollen i den kule, men akk så destruktive festgjengen hun er blitt en del av, eller forsøke å svinge seg opp til elitenivå ved hjelp av Alexander, den suverene gutten med fremtidsutsikter.

Finnes en tredje vei, ved å satse på egen styrke? I hennes tilfelle blir mangelen på far noe som krever ekstra ressurser, de hun selv må hente frem. Med et direkte og tydelig språk tegner Nedregård vårt tøffe klassesamfunn slik det utspiller seg på bakkeplan, bortenfor TV-debatter om skole og frafall og sosial ulikhet. Det er en ungdomsbok som mange flere enn ungdommer burde lese. Nedregård skaper et helteportrettet av Melissa Victoria som avtvinger respekt, blant annet på grunn av mangelen på gode foreldre.

Jakt på pappa

Ida Løkås har en helt annen innfallsvinkel og spinner roman Pappa er et postkort rundt Unas jakt på pappa. Han har vært borte hele livet, men på hver eneste bursdag har hun fått et postkort fra ham. På 16-års dagen uteblir det for første gang. Da kommer alle spørsmålene som hun må finne svar på. Hun blir med på prosjektet til en kommende filmstudent. Det heter Fraværende fedre , om det å vokse opp uten far. Det er en elegant mysteriebok, og et helteportrett også dette, på sin måte. Løkås' hovedperson Una har tryggere rammer og er mindre utsatt enn Melissa. Det er mye feelgood-stemning i boken, men spørsmålene er likevel såre når de først stilles: Hvor finnes faren min der ute, og hvorfor får jeg ikke vite hvem han er? Løsningen på mysteriet er en helt annen enn den hun ønsker seg.

Selv om Løkås' bok er bedre komponert, har den mindre nerve og nærvær enn Nedregårds. Det skyldes at Nedregård lykkes så godt i å finne samsvaret mellom innhold og form som gir den temperatur.

Savnet

Av egen erfaring vet jeg at den uroen som følger av fars fravær kan være uklar og derfor vanskelig å få grep om. For hva er det egentlig man savner? Foreldrekjærlighet? Tryggheten som følger av en sterk hånd i ryggen? Normalitet? En ekstra samtalepartner? Noe er det, men man klarer seg jo …

Disse to bøkene er skrevet av kvinner, om jenter. Sønnenes savn er ikke mindre viktig å løfte frem i fortellinger som ikke moraliserer eller har svar med to streker under. Men som gir stemme og ansikt til mange som trenger å bli sett.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Oslo-skolen manglet 37 barn etter ferien. «Syk bestemor». «Mistet flyet». Det er standardforklaringene rektoren får.

  2. FAMILIE OG OPPVEKST

    Derfor kan det være positivt at foreldre er uenige om barneoppdragelsen

  3. KULTUR

    Skriver ny roman om familiens indre liv: Men nå er han en kjempende far, ikke en utleverende forfattertype.

  4. A-MAGASINET

    «Psykisk syke foreldre kan være så fanget i sin egen verden at det ikke er oppmerksomhet nok igjen til de andre»

  5. A-MAGASINET

    Forfatter Trude Marstein var «uengasjert og uinteressant». Så fikk hun en voldsom trang til å utrette noe.

  6. KULTUR

    Stillferdig og uventet originalt fra Cecilie Enger