Kultur

Nå er Asia størst på forskning

En forsker i arbeid ved et laboratorie på Nanjing Universitet i Kinas Jiangsuprovins. NIFU anslår at Kina kan være verdens største forskningsnasjon innen 2016 om veksten fortsetter i samme tempo.

Har passert både Europa og Nord-Amerika på ti år.

  • Maren Ørstavik
    Maren Ørstavik
    Anmelder av klassisk musikk

Fortsetter Asias vekst i samme takt som nå, vil Kina være verdens største forskning— og utviklingsnasjon i 2016, anslår forskere fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

— Det hadde ikke mange tippet for ti år siden. Utviklingen har gått ekstremt fort, sier Kaja Wendt, seniorrådgiver for statistikk og indikatorer i NIFU.

— For ti år siden sto Kina for fem prosent av verdens samlede investeringer i FoU, nå er det femten. Samtidig har USA gått ned med flere prosent, selv om de nå er på 31 prosent. Til sammenligning har USA hatt en realvekst på 1,8 prosent, mens Kina har hatt 18, sier hun.

Fortsatt er USA den desidert største FoU-stormakt med 31 prosent, mens Kina er blitt den nest største med sine 15 prosent.

Sterk vekst

Det viser den årlige Indikatorraporten, utarbeidet i samarbeid mellom Norges forskningsråd, SSB og NIFU. Den presenterer kunnskapsgrunnlaget for det norske forsknings- og innovasjonssystemet.

Rapporten, som legges frem fredag, viser at investeringene i forskning øker betydelig i store deler av verden. I 2011 utgjorde verdens totale ugifter til FoU til sammen 1,4 billioner amerikanske dollar - i løpende priser nesten dobbelt så mye som for ti år siden.

Les også

Veien til suksess går via Kina

— Dette er en generell trend vi har sett lenge. Kunnskapsproduksjonen øker klart mest i land som tidligere har hatt lite forskning og lavt utdanningsnivå. Dette gjelder ikke bare Kina, men også Korea og Brasil er eksempler på land som tar betydelig innpå de mer etablerte kunnskapsnasjonene, sier Wendt.De tre største forskningsnasjonene - USA, Kina og Japan - står til sammen for nærmere 60 prosent av verdens FoU-utgifter.

Ifølge NIFU har Norge ligget stabilt på 0,4 prosent de siste årene.

Flere land har også gått ned. Hele det afrikanske kontinent står i dag bare for 0,7 prosent av verdens totale utgifter til FoU, en nedgang fra 0,9 prosent i 2001.

Asia mindre rammet av finanskrisen

Ifølge Wendt er det finanskrisen som er mye av årsaken til endringen i styrkeforholdene.

Les også

Kineserne kommer tilbake til Oslo

— Finanskrisen har påvirket USA og Europa mer enn den har påvirket Asia. Det har ført til en nedgang spesielt i næringslivets forskning, og veksten har ikke vært så stor som man hadde ønsket. Ser man på statsbudsjettallene ser man også at midlene til offentlig forskning bremser i forhold til brutto nasjonalprodukt. Ti land viser dessuten realnedgang i midler til FoU, sier hun.Hun poengterer imidlertid at det ikke er sannsynlig at Kina fortsetter sin utvikling i samme fart.

- Man ser signaler på at økonomien også bremser i Kina. Men vi har fått en vridning fra at forskningen har vært veldig vestlig-dominert, til Asia nå er en vel så viktig aktør. Selv om Kina har vokst veldig som forskningsnasjon, har ikke siteringene vokst like mye, sier Wendt.

— Selv om siteringer ikke vokser like raskt har landet samtidigstort potensial med økende utdanningsnivå og store menneskelige ressurser, legger hun til.

- Naturlig at Norge påvirkes

Det er fortsatt japanske selskaper som dominerer blant de størsteasiatiske forskningsselskapene, men Kina har en del selskaper med svært høy vekst.Og landet har sine egne felt de velger å satse på.

— Kina ønsker jo å bygge opp økonomien på mer høyteknologisk eksport, og har pekt ut syv industriområder som satsingsfelt, sier Wendt.

Feltene er neste generasjons IKT, bioteknologi, avansert transport, alternativ energi, nye materialer og el-biler.

Les også

Made in USA

Wendt mener norsk forskning tjener på et bredere samarbeidsnett, og avviser ikke at Kinas forskningssatsinger også vil prege forskningsmiljøet her hjemme.— Norge merker tyngdeforskyvningen i FoU gjennom sin vitenskapelige publisering. Samarbeidsprofilen har blitt bredere. Det er et klart mål i Kinas forskningspolitikk å satse på internasjonalt samarbeid for å øke konkurranseevnen innen forskning.

— USA er fortsatt suverent den største samarbeidspartneren for Norge, men norske forskere samarbeider med stadig flere land og veksten har vært størst for samarbeid med land utenom Norden, med Kina i en særstilling. En påvirkning av forskningsfokus etter hvem man samarbeider med vil være naturlig, sier hun.

Finner felles felt

Det tror også Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd.

- I hvor stor grad blir Norge påvirket av hva andre store forskningsland forsker på?

— I sterkt voksende forskningsland som Kina og India har Norge utviklet et samarbeid på de områdene som er felles. Et eksempel på et felt der kineserne også har en betydelig forskningsinnsats er energiteknologi. Der er vi i ferd med å utvikle et interessant samarbeid mellom NTNU og et kinesisk universitet, med blant annet utveksling av doktorgradsstudenter. Når disse landene blir sterke forskningsnasjoner åpner det store muligheter for samarbeidsformer som er veldig interessante, sier Hallén.

Les også

Første kræsjsikre bil fra Kina

Kinesiske forskere er en av de største gruppeneikke-norske statsborgere som tar doktorgrad i Norge med over 100 grader i året. Hallén trekker frem at samarbeid med store forskningsnasjoner kan styrke Norges forskningsprofil.— På tyve år har internasjonalt samarbeid medført at flertallet av publikasjoner i dag skrives sammen med utlendinger. Men nå - og kanskje særlig i europasammenheng - kan ulike land ta initiativ til å samle land som har felles forskningsinteresser. Vi er i ferd med å se en betydelig endring i hvordan det internasjonale samarbeidet påvirker utviklingen av hva hvert enkelt land forsker på. På de områdene der Norge får samarbeidsrelasjoner styrker vi vår egen profil, sier han.

Les også

  1. Hvorfor premiere droneinnovasjon?

  2. - På hytta kastet min anstendige vertsfamilie finklærne, og tok på seg grilldressen

  3. Industrien vender hjem