«Egentlig er det rart at nobelprisvinneren Kazuo Ishiguro ikke er mer kjent i Norge»

Et ektepar som har glemt at de har et barn. Et barn som leter etter sine forsvunne foreldre. Kazuo Ishiguro låner både fra fantasy og detektivsjangeren, og fra myter og sagn. Uten at han noensinne slipper taket i den eksistensielle melankolien.

De ubestandige minnene våre forsvinner som sand mellom fingrene, og med dem alt og alle vi hadde kjær. I Kazuo Ishiguros verden er dette et gjentagende tema som han nærmer seg fra ulike punkter, og med alle litteraturens hjelpemidler, skriver bokanmelder Hilde Østby.

Da årets nobelprisvinner i litteratur ble kunngjort, var det nok en del som, i år igjen, klødde seg i hodet og kanskje utbrøt et høylitterært «hæ?».

Men egentlig er det overraskende at ikke britisk-japanske Kazuo Ishiguro er mer kjent i Norge.

Les hele saken med abonnement