Madonna og Skrik friskmeldes

Ransofrene Skrik og Madonna friskmeldes 23. mai. Madonnas kutt og rifter er leget. Men Skrik må leve med sin fuktskade. Behandlingen av de verdenskjente bildene betales av en japansk sponsor.

  • Thorleif Andreassen

— Vi velger å ikke gjøre noe med fuktskjolden på nedre venstre del av Skrik. Det finnes i dag ikke noen sikker behandlingsmetode for skjolden. Vi må se konserveringsarbeidet i et langt perspektiv. Det blir for risikabelt å gjøre noe som kanskje kan tilføre maleriet skade, noe som kan begrense eller umuliggjøre en eventuell behandling i fremtiden. Vi venter på en analyse fra Danmark, men går ut fra at fuktskaden skyldes vann. Fuktigheten har dratt med seg urenheter i pappen, som har samlet seg i skjoldranden. Vi gjør ikke noe med bildene uten at vi er 100 prosent sikre på at det som gjøres er riktig, sier Mette Havrevold, Kulturetatens konserveringsleder.- Ingen her på museet opplever at skjolden kommer forstyrrende inn i helhetsopplevelsen av Skrik. Bildet har også andre skader, som er påført av Munch selv. Publikum vil møte sporene fra en spektakulær krimhistorie. På sikt kommer skadene fra ranet til å inngå med andre sterke inntrykk av Skrik-bildet, innskyter museumsleder Ingebjørg Ydstie.

Forkommen tilstand.

  1. august 2006, to år og ni dager etter det brutale ranet, kom maleriene Skrik og Madonna tilbake til Munch-museet i sterkt forkommen tilstand. Ranerne hadde påført bildene hull, rifter, avskallinger, skraper, bulker og fuktskade. Etter langvarig utredning av skader og behandlingsmetoder er de to berømthetene nå under konservering. Aftenposten har vært på sykebesøk hos det sterkt behandlingstrengende paret i Munch-museets konserveringsatelier.Om Madonnaikke ligger med brukket rygg, er i alle fall blindrammen hennes brukket og vridd. Rifter og hull i damens finvevde lerretshud er sveiset og leget. Hun fremstår riftfri og vakker etter at malerikonservator Jin Ferrer nitid har sammenføyd hvert enkelt fiber i sårflatene. - Det har vært et tidkrevende tålmodighetsarbeid, medgir hun.På et annet operasjonsbord ligger Skrik, som Munch malte på papp. Papirkonservator Gry Landro studerer den skrikende pasienten gjennom et digert, avansert mikroskop som kan overføre mikrobildene hun fingransker til publikum i rommet. Nå konsoliderer Landro maleriets slitte kanter. Løse fragmenter av papp og maling skal festes. Konserveringsarbeidet på Skrik og Madonnautføres etter en omfattende undersøkelse av de skadede bildene. Når den strukturelle behandlingen er gjennomført, vil kunsthistorikere og konservatorer bli enige om hvor langt man vil gå når det gjelder retusjering og demping av skader. - Hvorfor har utredningen av skader og behandlingsmetoder tatt så lang tid?

Omfattende arbeid.

— Ni måneder er ikke lenge for å gjennomføre en så omfattende og nødvendig utredning, mener Ingebjørg Ydstie og Mette Havrevold. De forteller at bildene er undersøkt millimeter for millimeter ved hjelp av mikroskop, røntgen, ultrafiolett og infrarød fotografering. Resultatet er sammenlignet med tidligere dokumentasjon av Skrik og Madonna. Man ville dokumentere hvilke skader ranerne har påført maleriene, og hvilke skader som var på bildene fra tidligere. Pigment- og bindemiddelprøver ble sendt til analyse ved eksterne laboratorier. En mengde informasjon om bildenes tekniske og kjemiske sammensetning er samlet. Konserveringsmetodene som benyttes er basert på resultatene av prøver og utredninger. For å kvalitetssikre arbeidet er eksperter i det norske og internasjonale fagmiljøet blitt konsultert. - Dette er et relativt lite og spesialisert miljø som følger strenge etiske retningslinjer. Flere metoder har vært vurdert og eliminert. Valg av metoder har vært tidkrevende, men metodene som nå er valgt er godt begrunnet, sier Havrevold.- Hvor mye har dette arbeidet kostet?

Japansk sponsor.

— Det er inngått en sponsoravtale mellom japanske Idemitsu Petrolium Norge AS og Munch-museet. Sponsorbeløpet på fire millioner kroner brukes til forskning på og konservering av Skrik og Madonna. Avtalen går over to år og skal blant annet resultere i en utstilling her på museet fra 23. mai til 26. september i år. Utstillingen vil vise bildene i en kunsthistorisk sammenheng og dokumentere selve konserveringsprosessen. Det vil bli i den anledning bli utgitt en trespråklig katalog til hvert av maleriene. Katalogene vil vise resultater av forskningsarbeidet innen de to fagområder. Utstillingen viser også andre relevante Munch-bilder, blant annet mange ulike Madonna-litografier. Publikum får se Munchs tidlige skisser, tegninger og hans dagbøker. Nordisk Film har for øvrig fulgt hele prosessen med Skrik og Madonnaher på museet. Dét resulterer i en 50 minutters TV-film på NRK til høsten, forteller museumslederen.

Løfterik kulturbyråd.

Midt under samtalene om økonomi, kommer Oslos kulturbyråd Torger Ødegaard på pasientbesøk. Han har skyhøye ambisjoner for Munch-museet. Ødegaard sier at Oslo kommune er i en fantastisk stilling som eier og forvalter av Munchs verdensarv. - Vi må sørge for at Norges viktigste kunstmuseum har nok ressurser til ta vare på verdensarven og til å formidle den til et enda større og bredere publikum.- Hva betyr det for bevilgningene til museet?- Vi vil se på noen nye økonomiske løft for Munch-museet, lover kulturbyråden.

Papirkonservator Gry Landro studerer hver millimeter av <hak>Skrik </hak>gjennom et superavansert mikroskop.<p></p>