Kultur

- Liker dårlig å bli kneblet

Auschwitz er langt mindre viktig for å forstå holocaust enn tidligere antatt. Og nå dyrkes konsentrasjonsleiren som en kommersiell turistattraksjon på linje med Disneyland, mener David Irving.

David Irving møter Aftenposten i sitt hjem i Windsor, en times togtur fra London. Foto: CHARLOTTE WIIG

  • Eirin Hurum Charlotte Wiig (foto)

Les også:

Les også

Hoteller boikotter Irving

Irving sier han kommer til å utdype disse påstandene når han torsdag kveld etter all sannsynlighet skal holde sitt foredrag på Lillehammer. Her vil han for første gang avsløre hva han har funnet, sier han, etter at han det siste året har hatt tilgang til og lest store mengder dekodede tyske dokumenter. Dokumentene er nylig frigitt fra britiske arkiver.

–Mine viktigste funn knytter seg til holocaust, og hva som egentlig skjedde når, hvor og med hvem involvert. Igjen blir det nødvendig å justere historien om 2. verdenskrig, hevder han.

Opprørt.

Vi møter David Irving i herskapsboligen han leier utenfor Windsor, en times togtur fra London. Det 300 år gamle huset ligger avsides til, og taxisjåføren må ha hjelp av Irving for å finne frem. Bak høye stålporter, som åpnes automatisk når vi ankommer, blir vi tatt imot av Irving. Han viser oss gjennom huset, og ut i hagen på baksiden. Vi forsøker å manøvrere oss forbi stabler med bøker, pappesker og dokumentbunker som flyter rundt på gulvene.

–Er det ikke vakkert her? spør han ute på terrassen.

Hagen er parkmessig opparbeidet, med fontener og sildrende vann. I enden av eiendommen ligger en privat tennisbane. Men eiendommen har nok sett bedre dager – sliten og litt shabby chick som den er.

Vi blir tilbudt kaffe av hans personlige sekretær, og benker oss rundt glassbordet i hagen. Og straks båndopptageren er i gang, forsvinner den idylliske stemningen. Det er kanskje like greit. For det er alt annet enn idyll som venter David Irving om han klarer å komme seg til Lillehammer denne uken.

–Du er ikke lenger velkommen på Norsk Litteraturfestival, og er forlengst tatt av programmet. Hvorfor velger du å komme likevel?

–Jeg liker dårlig å bli kneblet og brakt til taushet. Hvorfor skulle jeg bli det? Jeg sier ingenting som er ulovlig. Jeg er lei av alle bakvaskelsene og karakteristikkene som klistres på meg – nazist, fascist, holocaustfornekter. Jeg vil at folk skal høre hva jeg har å si, og lese bøkene mine. Da vil de forstå.

Turistattraksjon.

David Irving ble opprinnelig invitert for å snakke om sannhet. Men det var før festivalledelsen fikk kalde føtter, og trakk tilbake invitasjonen. Nå kommer han på privat besøk, invitert av støttespillere han ikke vil si hvem er.

–Jeg har mange støttespillere blant akademikere og studenter i Norge, er alt han vil si. Og han skal fortsatt snakke om sannhet, men først og fremst med utgangspunkt i hans nye funn rundt Auschwitz, og det han mener er myter og usannheter rundt leirens betydning og viktighet.

Han mener det eksisterer en Auschwitz-dyrkelse, kunstig holdt i live for turismens og pengenes skyld.

–Det er en stor skam, og en forkastelig business, nærmest fråder Irving. Han vifter med to svære hender, som han klasker i bordplanen.

–Dens betydning vokser fordi den er blitt en betydelig turistindustri, nærmest som et Disneyland. Hvert år kommer to millioner turister dit. Det er inngangsbilletter, suvenirbutikker og pølsekiosker. Turistene flys inn i Krakow, og busses ut. Det er en skrekkelig business. Auschwitz er blitt en millionindustri.

–Hvem i all verden skulle ha interesse i å tjene penger på Auschwitz?

–Mektige jødiske organisasjoner, spesielt i USA, svarer Irving kategorisk – og ikke overraskende.

Benekter ikke.

Irving mener han, gjennom sine siste dokumentsøk i dekodede meldinger, kan bevise at det var leirene øst i Polen, som Treblinka, Belzec og Sobibor som var de virkelige åstedene for grusomhetene mot jødene.

–Se på Treblinka, en konsentrasjonsleir Himmler var ansvarlig for. Det er ingenting igjen. Alt er jevnet med jorden. Hvorfor? For å skjule alle spor, selvsagt. Hvorfor ble ikke det samme gjort med Auschwitz? spør Irving.

Irving sier at han ikke lenger benekter holocaust. Men han velger fortsatt å tro at Hitler ikke visste.

–Jeg elsker å møte nazistene og korrigere deres syn. De blir stadig overrasket – og skuffet – over at jeg ikke sier det de forventer at jeg skal si. Jeg nekter ikke for at hundretusenvis av jøder ble drept. Men drapene ble beordret og utført av noen få, gale mennesker – som for eksempel Heinrich Himmler. Men hva visste egentlig Hitler?

Biografi.

Forholdet Himmler/Hitler er noe av det som opptar Irving aller mest. I nesten ti år har han jobbet med biografien om Heinrich Himmler. Han har hatt tilgang til hans kones dagbøker, og alle brevene han sendte sin elskerinne. Nå sist mener han å ha funnet nye opplysninger i det dekodede materialet i London, som også beskriver forholdet mellom de to. Hvor tett var det, og hva fortalte de hverandre?

–Jeg benekter ikke holocaust, men de vesentlige spørsmålene er fortsatt: Hvor skjedde det, hvordan skjedde det – og hvor mange snakker vi om? Var det systematiske utryddelser, og kom ordrene fra den sentrale ledelsen? Fortsatt finnes det ingen beviser for at det eksisterte noen slike ordrer, hevder Irving.

–Mange vil hevde at du egentlig aldri har søkt sannhet, men at du kun følger din egen personlige og politiske agenda?

–Det er riktig at jeg har min klare agenda, faktisk har jeg tre. Jeg hater akademikere som kun skriver av andre, jeg ønsker å rehabilitere Hitler – og jeg mener Churchill ødela det britiske imperiet og fremprovoserte 2. verdenskrig. Jeg levner ikke den mannen mye ære, sier Irving, som har måttet tåle enorm motstand, rettssaker og kontroverser rundt biografiene han har skrevet om Hitler og Churchill.

Etter det siste fengselsoppholdet i Østerrike, hvor han ble dømt for å spre løgner om holocaust, kom han tilbake til England i 2007. Blakk og med en splittet familie. Irving har fem døtre, den eldste er død, mens den yngste er 15 år og bor med sin kreftsyke mor i London. Datteren og barnebarna i Australia får han ikke se. Dette er ett av de syv landene Irving er nektet innreise til på grunn av sine ekstreme synspunkter.

Les mer om

  1. Litteratur