Kultur

Hun var tett på Olav i ungdommen – og mente kronprinsen «manglet en mor»

– Det er et sterkt utsagn. Bildet er delt, sier forfatter Tore Rem. I en ny biografi kommer det frem at radikaleren og republikaneren Nini Roll Anker så på seg selv som en slags morserstatning for den unge Olav.

  • Kaja Korsvold

Denne uken kommer første del av Tore Rems tre bind store biografi om kong Olav. Forfatteren har fått tilgang til hittil mye ukjent materiale. Blant annet er historikeren og forfatteren den første som har fått bruke brev og et stort billedmateriale fra kong Olavs eget arkiv på Slottet i Oslo.

Olav V. Den fremmede – 1903–1940 heter årets bok. Her møter vi en ensom gutt med dansk far og engelsk mor som går på skole alene på Slottet. I den grad han omgås barn de første årene, er det stort sett de hoffansattes barn, samt sine kongelige britiske slektninger under de mange oppholdene med mor i England.

Ryktene i Kristiania sier at den unge prinsen bare snakker engelsk. Lærerne de første årene skildrer en bortskjemt og temmelig selvbevisst gutt. Det bredte seg en genuin usikkerhet, også på høyeste politiske nivå, rundt hvorvidt han i det hele tatt kunne snakke norsk, sier Rem.

«Et grulig sprog»

Ensomheten og fremmedheten preget Olavs barndom i Norge, ifølge biografen.

– Kongeparet knyttet seg til britene som jobbet ved den britiske legasjonen i Oslo. De hadde få norske venner bortsett fra Fridtjof Nansen. Enebarnets isolasjon ble forsterket gjennom livet på det store Slottet.

Olavs idrettslærer, Nikolai Ramm Østgaard, skildrer i dagboken sin hva det gjør med gutten. For det meste omgås han tjenerskapet. Også dette førte til bekymring, for gutten snakket bredt Vika-mål som dem. Østgaard hyres inn for å gi gutten både fysisk fostring og dannelse.

Den unge prinsen begynte tidlig å trene på skihopping. Her med idrettslærer Nikolai Ramm Østgaard i 1914. Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv

Da kronprins Olav var 25 år, snakket han fremdeles et «grulig sprog», skriver vennen Nini Roll Anker i dagboken sin. Som et eksempel nevner hun at han konsekvent skriver «dem» istedenfor «de». Man måtte selvfølgelig huske at han jo ikke har «forældre, han kan ta efter norsken», noterer Roll Anker.

– Han beholder rester av dette språket livet ut. I alle fall kan noe gjenkjennes i seilersjargongen, sier Tore Rem.

Han var en fremmed, men det gjaldt å gjøre ham norsk. Idretten skulle være et viktig bidrag. Snart kom bildene av den lille prinsen på ski med foreldrene, og som skihopper foran Slottet. Da gutten var 11, ble Østgaard ansatt. Det ble innredet gymnastikksal i en fløy av Slottet og Olav siktet snart mot suksess som skihopper.

Som 18-åring hoppet han første gang i Holmenkollen, en enormt populær hendelse i den unge nasjonen. Senere gikk han over til en annen nasjonalsport, seiling. Han ble, slik pressen skildret ham, norskere enn norskest.

Kronprinsen hopper på ski i Slottsparken i 1909. Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv

Fettere på den britiske kongefamiliens feriested Sandringham. Kronprins Olav mellom prins John, til venstre og prins Georg til høyre.

Den unge kronprinsfamilien fotografert på Skaugum i 1939. Foto: Det kongelige hoff fotoarkiv

Mente prinsen manglet en mor

Dronning Maud var en mor som hadde visse problemer med å sette grenser, viser Rem i boken. Sønnen ble en egenrådig gutt som var særdeles klar over at han var i sentrum. Men senere, som ungdom, utviklet han en sterk sjenanse og blyghet når han var utenfor hjemmet.

Bildet av dronning Maud som mor spriker noe, sier Rem. I dagboken sin skriver Roll Anker, som ble ordentlig kjent med Olav da han var i tenårene, at prinsen «manglet en mor».

– Det er et sterkt utsagn. Bildet er delt. Dronningen er aktiv sportslig, hun tar ham med på daglige rideturer. Hun er for skigåingen, og i idretten var hun definitivt til stede. Samtidig er det åpenbart at prinsen tidlig opponerer. Dronning Maud fremstår som en fascinerende skikkelse. Som britisk prinsesse fikk hun knapt nok noen utdanning og hun hadde kanskje ikke redskapene som trengtes for å møte sønnen, sier Rem.

Hun er samtidig sterk og gjør som hun vil. Hun danser med de unge kadettene på slottsballene til klokken fire om morgenen. Hun blir aldri norsk og er klar over det. Hun skaper seg sitt eget lille England i miniatyr, med hester, hunder og hage som en sentral del av tilværelsen.

Kong Olav-biograf Tore Rem er forfatter, litteraturviter, kritiker og professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo. Foto: Jan Tomas Espedal

Dyslektikeren

Rem har funnet en ny og åpenhjertig kilde i forfatter Roll Ankers dagbok. Hun var gift med guttens lærer i seiling, Johan Anker. Paret ble nære venner av kronprinsen. Radikaleren og republikaneren Nini blir en slags morserstatning for den unge prinsen.

– Jeg synes Nini Roll Anker er et interessant tidsvitne. Hun er tett på gutten og beskriver ham med kjærlighet, uten å glatte over hans utfordringer. Hun beskriver ham som en oppriktig og hederlig ungdom, men tydelig preget av sjenanse. Jeg tror dysleksien kan være en årsak til dette, sier Rem.

Prins Olav var sterkt dyslektisk og slet med skriving og høytlesing hele livet. Hans første lærer, Halldis Bomhoff, beskriver det slik: «To minutter efterat han har forsikret at han kan et ord til punkt og prikke og har stavet det riktig flere ganger, skriver han det galt.»

– Akkurat som sin engelske fetter, den senere kong Georg VI som stammet, hadde prins Olav et handicap. Dette handicapet er tydelig helt fra tidlig skolealder, sier Rem.

Dysleksi var beskrevet vitenskapelig allerede på slutten av 1800-tallet, men i skolen var man ikke bevisst fenomenet før langt nærmere vår tid.

– Dette er noe av det som er gripende ved skjebnen til konger som Georg VI og Olav V. Til tross for alle sine privilegier, har de begge store menneskelige utfordringer. Og selv om omgivelsene prøver å forstå, har de ikke redskapene til å hjelpe dem.

Flere ganger beskriver Roll Anker sin prins Olav som nervøs. Hun skriver om en gutteaktig, blyg ung mann som har en påfallende latter.

– Han måtte venne seg til livet i offentligheten. Han strevde med å holde taler fra manuskript. Ikke rart, dysleksien tatt i betraktning. Det kan virke som om latteren var en måte for ham å takle de ukomfortable sammenhengene på, og den konstante oppmerksomheten rundt hans person. I min fortelling er latteren noe som begynner som et handicap, men som ender som en ressurs. Til slutt blir han gladkongen, sier Rem.

Den norske prinsen tilbrakte lange perioder av barndommen sammen med mor Maud i England. Her er de to fotografert på Marlborough House i 1918. Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv

Seilerprinsen. Her fotografert i Cowes-regattaen på Isle of Wight i 1926. Foto: Jan Haug

Kong Olav fikk militær utdanning. Her er kadett nr. 1 ved Krigsskolen i 1922. Foto: Jan Haug

– Bryllupet ble et vendepunkt

I ungdom og tidlig voksenliv må kronprins Olav ha blitt usikker på om han noen gang skulle bli konge i Norge. 1920- og 1930-tallet var klassekampens tid, og Arbeiderpartiet og kommunistene var sterkt imot kongedømmet.

– I 1905 var det egentlig republikansk flertall på Stortinget. Valget av monarki var pragmatisk, og for arbeiderbevegelsen forble kongehuset lenge en klassefiende. De representerte toppen av det borgerlige samfunn, sier forfatteren.

Rem mener kronprinsens økende popularitet som idrettsmann og bryllupet i 1929 med den svenske kusinen prinsesse Märtha av Sverige, bidro til å styrke monarkiets stilling.

– Bryllupet ble et vendepunkt. Med Märtha ved sin side blir kronprinsen også mer utadvendt. Arbeiderpartiet forsøkte å boikotte hele arrangementet. Bryllupet, og ikke minst turen rundt i Oslo der de kongelige kjørte på triumfferd fra øst til vest, ble en kjempeviktig PR-seier for kongehuset.

De nyforlovede i Stockholm i januar 1929. Foto: Jan Haug

Monarkiets status i 1929 viste seg i pressedekningen.

– Det er morsomt at Arbeiderbladet bare dekker bryllupet med en notis, mens det i virkeligheten ble en hel kronprinsindustri rundt dette arrangementet. I tillegg mente mange at dette knyttet Norge og Sverige tettere sammen igjen.

Kronprinsparets tur til Finnmark i 1934 skulle befeste parets popularitet innenriks. Videre ble den store amerikaturen i 1939 en stor personlig seier for den 35 år gamle kronprinsen, ifølge Rem.

Kronprins Olav og kronprinsesse Märtha ble enormt populære på denne store reisen. I tillegg fant de tonen med Franklin D. og Eleanor Roosevelt.

– Da han kom tilbake til Norge, påpekte flere at kronprinsen hadde forandret seg. Han hadde mistet sjenansen og fått en ny selvsikkerhet etter å ha holdt hundrevis av taler. Amerikaturneen ble en ilddåp, en viktig forberedelse for de dramatiske begivenhetene som lå foran dem da krigen kom til Norge i 1940.

Les mer om

  1. Kongehuset
  2. Litteratur
  3. Bøker
  4. Sakprosa
  5. Slottet
  6. Monarki
  7. Tore Rem

Relevante artikler

  1. NORGE

    Klart for prinse-konfirmasjon: – Et nytt kapittel i hans liv

  2. KULTUR

    Bokanmeldelse: Fengslende innblikk i folkekongens barndom

  3. NORGE

    Prins Sverre Magnus konfirmert i Asker kirke

  4. A-MAGASINET

    Kjolen på dette bildet er en av flere dronningkjoler som får hovedrollen på det nye Nasjonalmuseet

  5. NORGE

    Kong Harald: Ville ikke klart å holde talen som Maud Angelica Behn holdt for sin far

  6. KULTUR

    Bokanmeldelse: Geir Gulliksens hovedperson minner for mye om han kåte bergenseren i TV-serien «Parterapi»