Kultur

Poetisk nybrottsarbeid

«Stille revolt» kaster nytt lys over norsk kunsthistorie.

Book og Hedens «Konkret Natur»(1988) er et annet høydepunkt på utstillingen. Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli

  • Kjetil Røed, anmelder og kritiker

Vi er vant til å tenke at konseptkunsten kom sent til Norge, men stemmer det, egentlig?

Noen vil kjenne Marianne Heskes Gjerdeløa (1980), men utenom det var det vel tynt? Faktisk ikke. Denne utstillingen viser tydelig at konseptkunsten hadde markante representanter i Norge allerede på 70-tallet.

Det er blitt en skjerpende utstilling, dette, i sin perspektivering av norsk kunst. Flere av verkene har dessuten overlevd sin skyggetilværelse bemerkelsesverdig godt.

Bakkekontakt

Mye dreier seg om å kartlegge det man ser. Terje Munthe bruker en pinne som registreringsredskap i videoarbeidet Video – Audio – Ago (1982-83). Alt den dras langs eller dunker borti «gjenfortelles» gjennom pinnens perspektiv. I Oddvar I. N. Daren og Lars Paalgaards Humus line (1984) dokumenteres en linje av avfall på gulvet i en forlatt fabrikk.

Jeg liker godt oppmerksomheten som praktiseres her, for det som ellers ville blitt avfeid som banalt og intetsigende blir ivaretatt som åsted for eksperimentering med synsvinkler, med tenkning. En oppdagelsesevne, som ofte begraves under konvensjoner for hvordan kunst skal lages og sees, dyrkes frem.

Følelser og fornuft

Bente Stokkes Timesquare (1982) består av helmørke fotografier, gjennomstreket av en vandrende lyslinje. Strekene er fra Stokkes hodelykt i natten, mens hun –foran et kamera med lang lukkertid – forsøkte å tegne opp en firkant ved å spasere i terrenget. Det er lite ved strekene som avslører ambisjonen. Teori og praksis sammenfaller sjelden.

Stokkes Bibliotek (1990/2016), som fyller et helt rom, er høydepunktet. Rommet er tomt, foruten avtrykk av bokhyller på veggene skapt av sirkulerende askepartikler og det askedekkede gulvet. Et monument over en forsvinnende bok-kultur? Gjennom omrisset i aske, et materiale som peker på både vulkaner og branner, skaper Stokke et poetisk og slående bilde som ikke låses i det melankolske. Vier vi etterbildet av det som forsvinner oppmerksomhet nok, vil vi lokalisere et rom å tenke det forgangne i som peker fremover.

Ny begynnelse

I Viggo Andersens utkast til ombygging av Vigelandsparken (1978) foreslår han destruksjon og oppdeling av restene i innhengninger som skilte bestanddeler fra hverandre: gress skulle i en avdeling, pukkstein i en annen, osv. Vigelands nyklassisisme får gjennomgå, men verket inviterer, som Bibliotek , også til ny giv. Et verk med overskudd, brodd og humor.

I Gerd Tinglums Overmalinger: Porno er utgangpunktet sensurereringen av kjønnshår i pornoblader i Japan: de skrapes bort, for hånd. Tinglum har mørklagt resten av de nakne kroppene, slik at bare skraveringen gjenstår. En ensfarget flate skjuler både nakenhet og sensur. En velartikulert refleksjon over maktmekanismene bak «uskyldige» overflater.

Skoleeksempel

Ved å tydeliggjøre norsk kunsthistorie er Stille Revolt et skoleeksempel på hva Nasjonalmuseets oppgave bør være.

Men den fører også konseptkunsten – som er blitt et utvannet begrep – tilbake til (noen av) sine røtter.

kjetil.roed@aftenposten.no

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Ingen løsning på konflikten om Hobøl-huset

  2. KULTUR
    Publisert:

    Heftig krangel om Nasjonalmuseets innkjøpsvalg

  3. KULTUR
    Publisert:

    «Få den båten ut av det bålet!» sa Marianne Heske. Nå er kunstnerens vrak på vei til Frankfurt.

  4. A-MAGASINET
    Publisert:

    Marianne Heske: – Det er klart vi var overklasse. Uten at jeg tenker på det selv, kan jeg omgås alt fra dronning Sonja til indiske tiggere

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Hvordan kan Nasjonalmuseet takke nei til Gjerdeløa?

  6. KULTUR
    Publisert:

    Neste år skal det satses hardt på kunst der du er ute og går